Tema: Havforskningstiåret

Havforskningstiåret skal fremme ny, vitenskapelig kunnskap som kan brukes til å styrke forvaltningen av hav- og kystområder i hele verden. Det trengs for at vi skal kunne ha glede og nytte av havet både i dag og i framtida.

Jordkloden er først og fremst en havklode, og milliarder av mennesker verden over er avhengige av havet for mat, helse, jobb, transport, rekreasjon, råvarer og mye mer. Med en voksende befolkning og press på landarealene blir havet bare viktigere.

Blant annet må mer av verdens matforsyning komme fra havet, gjennom bærekraftig fiskeri og akvakultur. Det krever kunnskap i hele kjeden fra økosystemenes tilstand via fangst og forvaltning til ernæring og helse.

Ved å sikre rene og rike hav kan vi skape en bedre framtid for hele planeten. Da trenger vi kunnskap om havet og hvordan vi best kan bruke det.

Hvorfor et havforskningstiår?

FNs generalforsamling vedtok 5. desember 2017 å arrangere et havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av en økende forståelse av havets rolle for jordas framtid. 

Initiativet kom fra havkommisjonen i UNESCO, IOC (Intergovernmental Oceanographic Commission). IOC har også ansvaret for å utvikle og følge opp planene for tiåret i samarbeid med medlemslandene og andre internasjonale aktører.

Visjonen for havforskningstiåret er «The science we need for the ocean we want». Eller på norsk: Vitenskapen vi trenger for havet vi ønsker oss. IOC har definert seks områder hvor havforskningstiåret skal gi konkrete resultater for samfunnet:

1. Et rent hav, hvor vi identifiserer og reduserer eller fjerner forurensning fra havet.
2. Et sunt og motstandsdyktig hav, der marine økosystemer kartlegges og beskyttes.
3. Et forutsigbart hav, der vi kan forstå og forutse endringer og konsekvenser for samfunnet.
4. Et trygt hav, med beskyttelse mot farer på kysten og til sjøs.
5. Et bærekraftig og produktivt hav, som sikrer folk matforsyning og levebrød.
6. Et forstått og tilgjengelig hav, der alle har tilgang til havdata og informasjon som grunnlag for sine beslutninger.
7. Et hav som inspirerer og engasjerer, hvor samfunnet verdsetter havets bidrag til velferd og utvikling.

Les mer: The Decade of Ocean Science for Sustainable Development (oceandecade.org)

Hvordan kan havet bidra til bærekraftig utvikling?

Havforskningstiåret skal bidra til å nå de 17 målene for bærekraftig utvikling som verdenssamfunnet har blitt enige om. De skal oppfylles innen 2030 og sikre sosial, økonomisk og økologisk bærekraft.

Bærekraftsmål nummer 14 handler om livet under vann: å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Men havet og havforskning er også viktig for å nå de andre målene. Noen eksempel:

Mat fra havet kan spille en viktig rolle i kampen for å utrydde sult og oppnå matsikkerhet og bedre ernæring (mål nr 2). Det krever imidlertid kunnskap både om fiskebestander, næringsinnhold og fremmedstoffer, noe som ofte mangler i fattige land i dag. Her møtes havforskningstiåret og FNs ernæringstiår, 2016–2025.

Arbeidet med å fremme havforskning og havforvaltning bidrar at land kan oppnå bedre kontroll med sine egne ressurser. Dermed fremmer det også fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner (mål nr 16).

Havvind og annen fornybar energiproduksjon til havs kan bidra til å gi ren energi til alle (mål nr 7) og stoppe klimaendringer (mål nr 13). Det kan imidlertid ikke gjøres uten å undersøke hvordan slike anlegg påvirker dyrelivet, havmiljøet og muligheter for andre næringer.

Opplevelsene som havet gir oss, bidrar i seg selv til god helse og livskvalitet for mange (mål nr 3).

Hva bidrar Norge og HI med?

Norge er landet i verden med flest havforskere i forhold til innbyggertallet, og en av de største bidragsyterene til havforskningstiåret. Statsminister Jonas Gahr Støre er høy beskytter for Havtiårsalliansen, hvor Norge også er medlem.

Som et av de største marine forskningsinstituttene i Europa, med over tusen ansatte og en stor faglig bredde «fra hav til fat», vil Havforskningsinstituttet være en sentral aktør for å sette tiårets ambisjoner ut i praksis både nasjonalt og internasjonalt.

Norge støtter havforskning og havforvaltning i utviklingsland gjennom Norad med programmer som Hav for utvikling og Fisk for utvikling. HI deltar blant annet i EAF Nansen-programmet og drifter forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» i samarbeid med Norad og FAO, og har også bilaterale samarbeid med flere land.

HI leder prosjektet FAIROD (FAIR Data in the UN Ocean Decade in support of integrated ecosystem assessment) som er en del av havtiåret. Det skal støtte bærekraftig havforvaltning gjennom bruk og deling av data.

Forskningsrådet har i oppgave å koordinere og følge opp norsk innsats i havforskningstiåret. En ekspertgruppe lanserte i oktober 2020 en plan for satsing på ti områder:

1. Samspill mellom klima og miljø. Mål: Havets rolle for klima er godt forstått, og vi har et renere hav med sunne økosystemer.
2. Helhetlig havforvaltning. Mål: Verden har en helhetlig forståelse av hvordan havet skal forvaltes.
3. Sunn og trygg sjømat til alle. Mål: Mat fra havet utgjør en stadig større del av det vi spiser.
4. Fornybar energi fra havet. Mål: Havet er en betydelig leverandør av fornybar energi.
5. Miljøvennlig maritim transport. Mål: Nye transport- og teknologiløsninger har gjort maritim transport miljøvennlig.
6. Et hav av data. Mål: Samarbeid om innsamling, lagring, analysering og deling av data er normen.
7. Hvem skal eie havet? Mål: Havet og verdiskapingen fra havet kommer alle til gode.
8. Arktis fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Mål: Et Arktisk hav som forstås og forvaltes i et helhetlig perspektiv.
9. Global havøkonomi og bistand. Mål: Norsk havforskning og -forvaltning har gitt økt tilgang til, og rettferdig fordeling av, marine ressurser verden over.
10. Alle kan hav! Mål: Alle forstår viktigheten av havet og mulighetene fornuftig bruk og vern av havet gir.

Les også: Havforskningstiåret, forslag til nasjonal satsing (forskningsradet.no)