Klimaendringer påvirker alt fra badetemperatur til fiskevelferd og sjømat

– Havforskningsinstituttet er også et klimainstitutt. Vi har en rekke dyktige forskere som jobber med å forstå klimaendringer og -effekter i våre hav- og kystområder – fra fjæresteinene og ut i storhavet, sier Nils Gunnar Kvamstø, direktør ved Havforskningsinstituttet (HI).

Hele 26 HI-forskere har bidratt til årets siste utgave av det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen. Det gleder Kvamstø, som selv har bakgrunn fra metereologi og klimaforskning.

– At så mange har tatt seg tid til å formidle forskningen sin i populærvitenskapelig form, viser at de tar samfunnsansvaret sitt på alvor.

– Forskningen er klar på at utslippene må ned raskt for å begrense risikoen og skadeomfanget. Men selv om vi kutter alle utslipp i dag, vil vi se effekter av klimaendringer i lang tid framover, understreker han.

Erfaren redaktør

Gjesteredaktør for temanummeret er Harald Loeng, pensjonert havforsker med en lang og innholdsrik karriere bak seg på HI. Han er fortsatt tilknyttet forskningsgruppen oseanografi og klima.

– Kunnskap om hvordan klimaet påvirker livet i havet er nødvendig for å kunne forvalte de marine ressursene på en forsvarlig måte inn i en usikker fremtid, skriver Loeng i forordet.

Han peker på at pionerer innen norsk havforskning, som Johan Hjort, Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen, studerte sammenhenger mellom variasjoner i klima og fiskebestander allerede for over 100 år siden.

– I dag har kunnskapen kommet lenger, men det er fortsatt mye vi ikke vet. I denne temautgaven presenterer vi seks artikler som hver på sin måte gir innblikk i noen sentrale forskningstema og de komplekse problemstillingene vi står overfor, skriver Loeng.

Stor faglig bredde

De seks artiklene spenner over en rekke tema, fra fysikk og kjemi via biologi og økologi til sjømat og ernæring. 13 av Havforskningsinstituttets forskningsgrupper er representert blant forfatterne.

Artiklene viser tydelig at klimaendringene påvirker det meste, men med ulike utslag i ulike havområder og sektorer.

– I et globalt perspektiv – jamfør hovedrapportene fra FNs klimapanel og Parisavtalen fra 2015 – er likevel hovedbudskapet at klimagassutslippene må ned om man ønsker å begrense skadene på det marine økosystemet, konkluderer forskerne i en av artiklene.

Her kan du lese en smakebit fra en av artiklene: Hva betyr klimaendringene for norsk sjømat?

1/4

Sammendrag av artiklene

FNs klimapanel: Konsekvenser av global oppvarming i våre nære havområder

Knut Yngve Børsheim

FNs klimapanel har rapportert om global oppvarming siden slutten av 1980-tallet, og i rapporten fra 2022 er konklusjonene klarere enn noensinne. Det er påvist en lang rekke effekter både til lands og til havs som kan tilskrives økningen av drivhusgasser i atmosfæren. Det kan imidlertid være vanskelig å finne detaljer omkring våre lokale forhold. I et visjonsprosjekt for Nordisk ministerråd arbeides det nå videre med effekter og prognoser for våre farvann, som kort blir beskrevet i denne artikkelen.

Kyst- og fjordklima: Naturlige variasjoner og endringer over tid

Lars Asplin og Anne Britt Sandø

De fysiske forholdene i vannmassene på kysten og i fjordene er av stor betydning for økosystemene. Forholdene vil variere mye, og det er viktig å kjenne hvordan disse naturlige variasjonene er dersom vi skal kunne tolke framtidige klimaendringer. Vi vil vise hvordan klimaet varierer i dag og hva som forventes ved århundreskiftet. Vi viser også at numeriske strømmodeller for fjordene og kysten gjenskaper forholdene svært presist, og resultatene utgjør en verdifull kilde til informasjon om det fysiske miljøet.

Utfordringer for oppdrettsnæringen i et klima i endring

Anne D. Sandvik, Malthe Hvas og Bjørn Ådlandsvik

Havbruk i form av fiskeoppdrett er en av de største kystnæringene i Norge, med et betydelig avtrykk på miljøet. Både selve havbruket og miljøavtrykket av næringen avhenger av klimaforholdene i havet. Her ser vi på to aspekter: lakselus og fiskevelferd. Et varmere klima vil redusere generasjonstiden hos lakselus, gi flere egg og lusa vil feste seg lettere på fisk. Dette gjør at smittepresset fra lakselus vil øke. Når det gjelder velferden til laks vil økende temperaturer bli et problem i Sør-Norge. I Nord-Norge kan derimot klimaendringene forbedre forholdene for lakseoppdrett.

Klimaeffekter på økosystemet i Barentshavet – resultater fra overvåkningen

Gro I. van der Meeren, Espen Bagøien, Randi B. Ingvaldsen, Elena Eriksen, Georg Skaret, Bjart Bogstad, Ida Vee, Nils Øien, Rupert Wienerroither, Elvar H. Hallfredsson, Hannes Höffle og Trude Hauge Thangstad

Få steder varmes raskere opp enn Arktis, inklusiv havområdene der. De raske klimaendringene påvirker både tallrikhet, artsrikdom og dynamikk i det marine økosystemet. Overvåking er viktig for å følge med på utviklingen i økosystemet, og nødvendig for god forvaltning av marine verdier og de verdiene som Norge henter ut av havet. Denne artikkelen setter søkelys på endringene vi observerer i Barentshavet, basert på kunnskap fra overvåking og forskning gjennom mange år. Systematisk kunnskapsinnhenting vil fortsette å være viktig, for forvaltning og ressursutnyttelse, så vel som for å utvikle bedre metoder for å varsle om endringer. På den måten kan det innføres tiltak i tide for å hindre skader på økosystemet eller uforutsette problemer for alle som er avhengige av dette store matfatet.

Hvordan belyses effekter av klimaendringer på fisk – og hva tror vi vil skje fremover?

Jan Erik Stiansen, Geir Ottersen, Olav S. Kjesbu, og Anne Britt Sandø

Fiskebestander påvirkes av miljøet de lever i, hvorav klimaet er en viktig del. Ved hjelp av lange observasjonstidsserier og ulike typer modeller vet man en god del om sammenhengen mellom klima og fisk. Det er likevel mye man fortsatt ikke vet, spesielt når man ønsker å si noe om fremtidige sammenhenger. I denne artikkelen presenterer vi ulike fremgangsmåter for å studere slike sammenhenger. Vi skiller mellom prognoser, prediksjoner og projeksjoner. Vi peker på ulike mekanismer for klimaeffekter på fisk, fiskebestander og hele økosystem. Til slutt vises det til resultatene fra en klimasårbarhetsvurdering som oppsummerer hvilke fiskebestander man mener blir fremtidens vinnere og tapere i ulike klimascenarier. Generelt ser det ut som en del arter i Nordsjøen og i Arktis vil få problemer, mens det vil gå bedre for arter som trives i atlantisk vann i Norskehavet og Barentshavet.

Hva betyr klimaendringer for fremtidens mat fra havet?

Erik-Jan Lock, Monica Sanden, Livar Frøyland, Peter Haugan og Øivind Strand

Mer mat fra havet løftes ofte fram som en del av løsningen på klimaendringene som truer den globale matproduksjonen. Samtidig kan klimaendringene påvirke både hva sjømaten vi spiser inneholder av næringsstoffer og uønskede stoffer, og dermed om maten er trygg og sunn å spise, og vilkårene for å høste eller produsere den. Men, målene våre om mer mat fra havet i fremtiden, vil kun bli en realitet dersom vi klarer å forvalte havet bærekraftig og respekterer planetens tålegrenser. Vi må begynne å se på mangfoldet i havet som muligens kan benyttes i framtidens akvakultur. For virkelig å kunne øke matproduksjon fra akvakultur må det meste hentes lenger nede i næringskjeden enn det vi gjør i dag. Tare og filtrerende organismer som blåskjell, er ressurser som kan dyrkes med et relativt lavt fotavtrykk, men som samtidig kan være en utmerket næringsrik kilde til dyrefôr eller mat.