Jod fra sukkertare tas mindre opp i kroppen

Jodmangel er utbredt både i Norge og resten av Europa. Tang og tare inneholder mye jod, men vi vet ikke nok om hvor mye som er tilgjengelig og som tas opp i kroppen vår.

Til tross for at mange kulturer har lange tradisjoner for å bruke tang og tare som mat, finnes det foreløpig lite dokumentasjon på hva som skjer når vi spiser tang og tare.

Nå har HI-forskere sett på hvor mye jod fra sukkertare som blir tatt opp i kroppen hos rotter.

De så at jod fra sukkertare ble i mindre grad tatt opp i kroppen, sammenlignet med kaliumjodid, som er jod som finnes i kosttilskudd.

– Jodstatusen i befolkningen er lav og vi har få kilder til jod. Tang og tare blir mer og mer vanlig som mat, men det er viktig å vite hvor mye som blir tatt opp i kroppen når vi spiser dette. Det er heller ikke bra å få i seg for mye, sier forsker Even Fjære.

Spiste jod i 13 uker

I en periode på 13 uker fikk fire grupper med rotter servert ulike dietter. To av gruppene fikk kaliumjodid, som er jod som finnes i kosttilskudd. To andre grupper fikk jod fra sukkertare. I tillegg hadde de en kontrollgruppe.

På begge diettene fikk én gruppe lav dose med jod, mens den andre gruppen fikk veldig høye nivåer av jod.

Hos rottene som fikk jod fra sukkertare ble 77 prosent av alt jod tatt opp i kroppen, mens hos gruppene som fikk kaliumjodid ble 94,5 prosent av jod tatt opp.

– Dette er viktige resultater og er av stor betydning for hvor mye sukkertare man kan spise for å unngå å få i seg for mye jod. Vi må også se om det er samme effekt hos mennesker, sier Fjære.

Både Mattilsynet, det europeiske mattilsynet (EFSA) og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etterlyser også flere data og studier på inntak av tang og tare og innholdet av både jod og tungmetaller.

Forskjellen ligger i avføringen

Jod finnes i mange forskjellige former. For eksempel kan uorganisk jod og organisk jod være forskjellige når det gjelder hvilken grad de blir tatt opp i kroppen. Ulike arter av tang og tare kan inneholde jod i ulike former, som igjen kan ha noe å si for hvordan det blir tatt opp i kroppen.

En viktig forskjell forskerne oppdaget var hvordan rottene kvittet seg med overflødig jod. Jod skilles ut i urin, noe forskerne fant hos alle gruppene i studien.

Men rottene som fikk sukkertare skilte også ut jod i avføringen. Dette skjedde ikke i tilsvarende grad med rottene som fikk kaliumjodid.

– Det kan tyde på at jod fra sukkertare er bundet annerledes og derfor ikke er så lett tilgjengelig, sier forsker Lene Secher Myrmel, som også har vært ansvarlig for studien.

Kadmium og arsen ble skilt ut 

Tang- og tarearter kan også inneholde uønskede stoffer, som for eksempel kadmium og arsen.

I studien så forskerne på om disse stoffene hadde noen negativ effekt på rottenes helse, og i hvor stor grad dette skilles ut i urin og avføring.

De så at både arsen og kadmium fra sukkertare ble i stor grad skilt ut via avføringen, men de fant også stoffene i både lever og nyrer etter 13 uker med inntak av sukkertare.

Undersøkte leveren for endringer

Jod er nødvendig for at kroppen skal lage thyroid-hormonene T3 og T4. Disse hormonene blir laget i skjoldbruskkjertelen og regulerer stoffskiftet vårt gjennom hele livet.

I studien undersøkte forskerne også effekter på stoffskiftet til rottene.

– Vi så små endringer i gruppen som fikk de høyeste dosene med jod, men lite hos de andre gruppene, sier Myrmel.

De tok også ut leveren og undersøkte endringer i den. Her så de blant annet en økning av betakaroten, som er en forløper til vitamin A. Samtidig så de også en nedgang i andre antioksidanter.

– Vi kan ikke si helt konkret hva dette betyr, men det er også noe vi må undersøke nærmere, sier Myrmel.

Forskere på HI jobber med forskjellige prosjekter på jod og tang og tare. De skal blant annet se på hva som skjer i kroppen til dem som spiser tang og tare jevnlig.

I tillegg er det flere studier på gang på fremmedstoffer i tang og tare.

Referanse: 

Fjære, E., Poulsen, R., Duinker, A., Liaset, B., Hansen, M., Madsen, L., & Myrmel, L. S. (2022). Iodine Bioavailability and Accumulation of Arsenic and Cadmium in Rats Fed Sugar Kelp (Saccharina latissima). Foods, 11(24), 3943. Lenke til artikkel: https://doi.org/10.3390/foods11243943