Antarktis: Lite bifangst i krillfisket i Sørishavet

Bifangst er fisk og andre dyr som kommer uønsket med i fangsten. 

Det regnes som et problem fordi det kan føre til at sårbare arter blir fisket for hardt på. Om en utsatt art ofte blir tatt som bifangst i andre fiskerier, kan det påvirke bestanden. 

I økosystemet henger alt sammen med alt, og dersom det går dårlig med én art, vil det få «følgefeil» for andre arter, som de som spiser arten det blir færre av.

For å forvalte havområder på best mulig måte, sikre bærekraftige fiskerier og sunne bestander, er det viktig å vite noe om hva som fiskes opp – også som bifangst. 

Liten krill størst i Sørishavet 

I Antarktis er «stjernen» i fiskeriene den antarktiske krillen. Det desidert største fiskeriet i volum i Sørishavet er nettopp krillfisket. Krill er også en «stjerne» i økosystemet, det som kalles en nøkkelart.

Den er «alles favorittmiddag», viktig næring for hval, sjøfugl, sel og fisk. 

– Å vite hvor mye bifangst det er i dette fiskeriet er viktig for å kunne forvalte de ulike artene i området på en god måte, deriblant krillen selv, sier Bjørn Krafft, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).  

Norge er den største aktøren i krillfiskeriet i Sørishavet i dag. 

Stabilt lave nivå av bifangst 

Organisasjonen som forvalter fiskeriet i Sørishavet, heter Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis, forkortes CCAMLR.  

De får data fra observatører om bord i fiskefartøyene som mellom annet registrerer bifangsten under fisket.

Havforskerne har analysert den innrapporterte bifangsten i krillfiskeriet som har foregått i Sørishavet fra tidsperioden 2010–2020. 

– Vi ser at den totale årlige fangsten har gått kraftig opp over de ti årene, spesielt de tre siste årene av perioden. Fangsten har gått fra totalt 200.000 tonn i 2010, til 450.000 tonn i 2020, forteller Krafft. 

Det er likevel et stykke igjen til hele kvoten blir fisket, den er på 620.000 tonn årlig for området som her er i fokus. 

– Samtidig ser vi at andelen bifangst i fiskeriet holder seg jevnt, innenfor 0,1 til 0,3 % av fangsten. Med unntak av ett år, 2010, da hele 2,2 % av fangsten var uønskede arter. Men i de påfølgende ni årene var altså andelen bifangst i krillfiskeriet svært lav. 

Bifangsten bestod hovedsakelig av fisk og ulike krepsdyr. Havforskerne fant ikke store forskjeller mellom de ulike typene fiskeredskap. 

Hvorfor er det mindre bifangst i dette fiskeriet?

Forskerne kaller prosenten bifangst i krillfisket i Antarktis for lave, fordi prosenten bifangst med lignende redskaper til sammenligning ligger på rundt 10 prosent internasjonalt. 

Hvorfor er det så mye mindre bifangst i Antarktis? 

– Vi antar at noe av forklaringen er at Sørishavet er et eldgammelt økosystem. Mange av artene som hører til der, lever som de har gjort i millioner av år. Gamle økosystem har færre arter enn de yngre. Her har arter blitt utkonkurrert og forsvunnet, mens andre har tilpasset seg og overlevd, og mangfoldet er derfor mindre, forklarer HI-forskeren.  

– Sørishavet er altså dominert av noen få arter. Men til gjengjeld finnes de i store mengder. Slik som nettopp den antarktiske krillen, som jo er verdens største art målt i hvor mye som finnes av den. Krillen går i tette stimer, og sjansen for å få med seg andre arter opp på dekk når man tar opp en stor krillfangst, er dermed mindre. 

Farten til fisk kan også spille inn. 

– I dette fisket holder trålerne en hastighet på mellom 1–2 knop. Når man tråler etter pelagisk fisk, er ofte farten det dobbelte. Raske fisker rekker gjerne å unnslippe hele trålen, når det taues etter krill.  

– Klimaendringene gjør overvåkningen viktigere 

Å vite hvor mye og hvilke arter som ender opp som bifangst i krillfisket, er altså viktig for å sikre en bærekraftig utvikling av fiskeriet. 

– Følgelig er det også viktig å fortsette med vitenskapelig overvåkning av fiskeriet. Dersom nivået av bifangst skulle øke eller nye arter begynner å dukke opp i trålen, så kan det hjelpe oss å avdekke konsekvenser av klimaendringer, forklarer HI-forskeren. 

– Å fange opp endringer i hvordan økosystemet fungerer, er avgjørende for å sikre en oppdatert fiskeriforvaltning i Antarktis.  

Referanse 

Krafft, B. A., Lowther, A., & Krag, L. A. (2022). Bycatch in the Antarctic krill (Euphausia superba) trawl fishery. Fisheries Management and Ecology. 

LENKEhttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/fme.12607