Samler inn et hav av data fra jordomseilingen
Seilskipet "Statsraad Lehmkuhl" satte ut på jordomseiling i august 2021 – med mål om å sette fokus på havets rolle for bærekraftig utvikling. HI har utrustet skipet med vitenskapelig utstyr, slik at det samtidig samler inn unike data fra verdenshavene. Her er havforsker Mari Myksvoll med på en del av turen.
Fotograf: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet
Studentene Kjetil Grotle og Erlend Mundal fra UiB gjør klar CTD-en for å ta prøver i Golfstrømmen.
Fotograf: Arnbjørg Aagesen / HavforskningsinstituttetPublisert: 08.12.2022 Oppdatert: 12.12.2022
Da seilskipet «Statsraad Lehmkuhl» i august 2021 la ut fra kai i Arendal og dro ut på jordomseilingen One Ocean, var skipet omgjort til et aldri så lite forskningsfartøy.
I lang tid før seilasen hadde blant annet forskere fra HI installert alt mulig av forskningsutstyr om bord. Data fra ekkolodd, bølgemålinger, hydrofoner, miljø-DNA-målinger og temperatur er bare noe av det som blir samlet inn under skipes ferd over jorden.
Åtte terrabyte
Disse dataene havner til slutt hos Havforskningsinstituttet. Mange av dem til og med i sanntid.
Frem til midten av september 2022 kom det inn 700 000 filer med data. I lagringsplass snakker vi om 8,6 terabyte eller 8600 megabyte.
– Kontinuerlig kommer det inn data fra både meteorologiske og oseanografiske apparater som måler temperatur, salt, vær og vind, sier Sjur Ringheim Lid.
Han er sjef for digital utvikling ved HI, og er en av dem som har ansvar for dataene som kommer inn fra seilasen.
– Hver gang det er mannskapsskifte får vi inn de resterende dataene, sier datasjefen.
Og med det andre mener han blant annet data på akustikk, havforsuring, bølger og miljø-DNA.
Alt skal gjøres tilgjengelig
HI har en åpen data-politikk. All forskningsdata skal være tilgjengelig for alle.
– Dette er noe vi jobber for å få til og dataene fra One Ocean følger dette åpenhetsprinsippet, sier Lid.
Ved å dele data på tvers av fagfelt og institusjoner, åpnes nye muligheter for forskning. Også om mange, mange år.
– Å dele data burde ligge i ryggmargen til alle forskere og datainnsamlere. Med tanke på hvor dyrt det er å samle inn data, skulle det bare mangle at vi ikke deler dem med andre, sier Lid.
Går automatisk fra skipet
Alle dataene fra jordomseilingen kommer inn i Norsk Marint Datasenter, som er et HI-ledet datasenter.
– Det som er nytt med datainnsamlingen fra One Ocean-seilasen, er at vi for første gang tilbyr et maskin-til-maskin-grensesnitt som brukes av eksterne samarbeidspartnere. Dette er måten vi ønsker å gjøre det på i fremtiden, sier Lid.
Før ble forskningsdata av denne typen sendt via FTP-servere, men nå mottar datasenteret all informasjonen automatisk.