Hva har vi lært gjennom to tiår med marint vern?

– Det hele startet med planer for fredningsområder for hummer for 20 år siden. Nå er marint vern i ferd med å bli et verktøy som kan utløse potensialet som ligger i å gjenoppbygge bestander og økosystemfunksjoner, sier Even Moland og Jan Atle Knutsen.

Havforskerne har nylig oppsummert 20 års erfaringer med småskala marint vern i kystsonen fra flere fredningsområder for hummer. En mangfoldig forskningsinnsats har ført til helt ny kunnskap om hvordan marint vern virker.

Funnene er publisert i to fagfellevurderte «review»-artikler i internasjonale tidsskrifter (se lenke til artiklene i slutten av saken).

Aksept er avhengig av relevant kunnskap

Artikkelen i tidsskriftet Marine Policy setter arbeidet med fredningsområder for hummer inn i sammenheng med kunnskapsutviklingen som har pågått internasjonalt. Et viktig budskap her er at lokale eksempler og forskningsdata er nødvendig for at marint vern blir oppfattet som et troverdig supplement til tradisjonell fiskeriforvaltning.

– Da vi startet prosessen med å finne kandidatområder for hummervern pågikk det en livlig diskusjon om hummerfiskets påvirkning, sier Jan Atle Knutsen, førsteforfatter på artikkelen som tar for seg erfaringene med prosessen.

Mange mente at fisket hadde lite å si for bestanden, og at andre påvirkninger var viktigere.

– Noen av de eldre fiskerne som var involvert kunne fortelle om eventyrlige fangster den gang hummerfisket ble gjenopptatt etter flere års pause under 2. verdenskrig, forteller Knutsen.

– Slike øyevitneskildringer var viktige for at de første områdene ble pekt ut til forsøkene som ble startet i Flødevigen, Risør, Bolærne og Hvaler – i samarbeid med lokale fiskere, kystkommunene, fylkeskommunene og Fiskeridirektoratet.

Mangel på gode lokale eksempler som viser effekter av marint vern har til nå vært et betydelig hinder for mer utstrakt bruk av marint vern som et forvaltningsverktøy.

Kostnadene ved å stenge fiskerier ute fra enkelte områder kan oppleves som store så lenge det hersker usikkerhet omkring effektene.

En blanding av forventede og overaskende effekter

Utviklingen av hummerbestandene i fredningsområdene er blitt overvåket med årlig forsøksfiske. Slik har forskerne sammenliknet utviklingen innenfor og utenfor områdene, i tiden før og etter at det ble innført redskapsbegrensninger (kun krok- og snørefiske er tillatt).

På forskerspråket kalles dette et «BACI-design» (BACI = «before-after control-impact»).

I 2013 publiserte HI-forskere resultater fra de fire første årene. De viste at fangst og gjennomsnittsstørrelse av hummer hadde økt kraftig i fredningsområdene, med klar kontrast til i kontrollområdene der teinefisket fortsatte som før.

Siden den gang er flere studier gjennomført og publisert i tilknytning til fredningsområdene:

– Som forventet har vi vist at hummer blir store og gamle og mer tallrike, men med tiden har det også oppstått andre og svært interessante effekter av fredningen, sier Even Moland.

Han ledet arbeidet med å sammenstille alle publiserte effekter av fredningsområdene, i et review i tidsskriftet Frontiers in Marine Science.

Forskerne har for eksempel funnet ut at naturlig utvalg ev egenskaper gjenoppstår når høstingen opphører. Dermed bevares egenskaper som ellers blir «valgt bort» gjennom såkalt høstingsdrevet seleksjon.

– Hunnhummer velger store hanner med store klør til make når de har mulighet til dette i fredningsområder. Slike hanner er verre å finne i områdene som fiskes, for de er de første til å gå i teinene og til å bli med opp, forteller Moland.

Dette funnet har bidratt til at det i 2017 ble innført et maksmål på hummer i Skagerrak – som også sikrer at de største og mest produktive individene blir bevart i den høstede bestanden.

Les også: Fredningsområder for hummer gir større klør

I tillegg til positive lokale effekter for hummer har studiene vist at også leppefisk og torsk har respondert positivt på redskapsbegrensningene i fredningsområdene for hummer. Trenden viser økt tetthet, økt gjennomsnittsstørrelse og høyere overlevelse for fisk som opplever lavere fisketrykk.

Les også: Ørretene i Tvedestrandfjorden har forskjellige personligheter

Pionerarbeid og samarbeid

I artikkelen som er publisert i tidsskriftet Marine Policy legger forfatterne vekt på verdien av samarbeid og formidling i arbeidet med marint vern i kystsonen.

Per i dag er det innført 54 slike områder fra Stad til Svenskegrensen og Fiskeridirektoratet tilrettelegger jevnlig for opprettelse av fredningsområder i kystkommuner. Havforskningsinstituttet har bidratt sterkt til å opparbeide relevant vitenskap om marint vern i våre egne farvann.

– Suksessen kan tilskrives en vellykket prosess der samarbeid og formidling ble prioritert helt fra begynnelsen, sier Jan Atle Knutsen.

Referanser:

Knutsen, Jan Atle, Alf Ring Kleiven, Esben Moland Olsen, Halvor Knutsen, Sigurd Heiberg Espeland, Tonje Knutsen Sørdalen, Susanna Huneide Thorbjørnsen, Jeffrey A. Hutchings, Albert Fernández-Chacón, Mats Huserbråten, David Villegas-Ríos, Kim Tallaksen Halvorsen, Portia Joy Nillos Kleiven, Thomas Kiland Langeland og Even Moland. «Lobster reserves as a management tool in coastal waters: Two decades of experience in Norway». Marine Policy, 136:104908 (2022). Lenke: https://doi.org/10.1016/j.marpol.2021.104908

Moland, Even, Albert Fernández-Chacón, Tonje Knutsen Sørdalen, David Villegas-Ríos, Susanna Huneide Thorbjørnsen, Kim Tallaksen Halvorsen, Mats Huserbråten, Esben Moland Olsen, Portia Joy Nillos Kleiven, Alf Ring Kleiven, Halvor Knutsen, Sigurd Heiberg Espeland, Carla Freitas og Jan Atle Knutsen. «Restoration of abundance and dynamics of coastal fish and lobster within northern marine protected areas across two decades.» Frontiers in Marine Science, 8:674756 (2021). Lenke: https://doi.org/10.3389/fmars.2021.674756