Kanarifuglen i gruven

CO₂-utslipp fra forbrenning av fossil energi har vært den største driveren for de globale klimaendringene vi ser i dag. Men visste du at CO₂ også er en nøkkelingrediens i brus? Kullsyren som gir mineralvannet den friske smaken er nemlig et produkt av nettopp CO₂.

Dermed har vi introdusert en av de vesentlige kjemiske egenskapene ved gassen som nå er i ferd med å endre livet på kloden.

Endrer kjemisk balanse

– Når karbondioksid løses i vann, dannes en svak syre. I brus og andre drikker med bobler gir karbondioksid en frisk syrlighet. I havet, derimot, er en slik forandring i pH uønsket, sier Knut Yngve Børsheim.

Han er havforsker, kjemiker og en av forfatterne bak delrapport 2 fra FNs klimapanel (se faktaboks). Der har han bidratt til kapitlet om klimapåvirkning på økosystemene i Europa.

En av påvirkningene klimapanelet advarer mot er nettopp havforsuring.

Les mer: – Klimaendringene i havet skjer, vi må handle nå

– Havforsuring omtales gjerne som «det andre CO₂-problemet», når vi regner drivhuseffekten og medførende global oppvarming som det første CO₂-problemet. Det de har felles, er at begge drives av økende mengde CO₂ i atmosfæren, sier Børsheim.

Havet har nemlig tatt opp rundt en tredjedel av CO₂-en vi har sluppet ut de siste 200 årene. Uten havet som buffer ville den globale oppvarmingen vi ser i dag vært enda mer kritisk.

Men tjenesten har sin pris, i form av at den kjemiske balansen i havet langsomt endres.

Vanskeligere å lage kalkskall

Sjøvann er i utgangspunktet lett basisk. Før havforsuringen begynte, var pH-verdien i overflatevann cirka 8,2. Nå er den rundt 8,1. Med fortsatt høye CO₂-utslipp forventes pH-verdien å fortsette å synke ned mot 7,7 innen 2100. Med lave utslipp vil verdien kunne stabilisere seg rundt 8.

Ikke så stor forandring i absolutte tall, men alvorlig nok for de som har tilpasset seg en viss havkjemi. Det gjelder spesielt for arter som bruker kalkskall som beskyttelse – slik som vingesneglene.

Med surere sjøvann blir det nemlig vanskeligere å bygge og vedlikeholde kalkskall.

– Allerede for 20 år siden viste vitenskapelige arbeider at vingesnegler i Antarktis hadde svekkede vekstsoner i kalkskallene. Det var i disse havområdene havforsuring var kommet lengst, sier Knut Yngve Børsheim.

Kalsium og karbonat

Vingesnegler – en gruppe marine snegler som har utviklet gjellene til å fungere som svømmeredskap eller «vinger» – finnes i alle havområder, og er spesielt tallrike nettopp i polare strøk. Som sine fettere og kusiner på land danner de sneglehus av kalk som rustning.

– Kalk dannes av kalsium og karbonat-ioner, som det er det rikelig av i sjøvann. På grunn av overmetning av karbonat i vannet kan kalkdannende organismer danne skall helt «gratis», uten at det krever energi. Men når pH-verdien synker, minker konsentrasjonen av karbonat, fordi molekylene blir omdannet til en form som ikke danner kalk. Dermed blir det også mindre gunstig å danne kalkskall, forklarer Børsheim.

Så langt er det ikke påvist økt dødelighet av vingesnegler som følge av havforsuring i naturen. Men laboratorieforsøk har vist at det kan bli en konsekvens hvis pH-verdien i sjøvannet blir lav nok.

Da kan det i så fall bli vanskeligere for arter høyere opp i næringskjeden å finne nok føde. Vingesneglene spiller nemlig en viktig rolle i økosystemet som bytte for sjøfugler og andre rovdyr.

Går raskest ved polene

Mens sammenhengen mellom CO₂ og global oppvarming ble beskrevet allerede på 1800-tallet, er det først de siste tiårene at forskerne har blitt klar over havforsuring som et problem. I Norge har vi overvåket havforsuring siden 2010.

– Da var vi blant de første land i verden som fikk på plass en nasjonal overvåkning, sier Knut Yngve Børsheim.

Forskeren forteller at havforsuringen i Nordsjøen og langs norskekysten foregår i omtrent samme tempo som i resten av verdenshavet, mens nordområdene er enda mer sårbare.

– Dette gjelder blant annet viktige områder som Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Her går havforsuringen dobbelt så raskt som lenger sør, fordi sjøvannet er mindre salt, forklarer forskeren.

Kanarifuglen i gruven

Børsheim mener vingesnegler er godt egnet som «varslere» for havforsuring – litt som kanarifuglene som tidligere ble brukt i gruvene. Kanarifuglen reagerte på giftige gasser lenge før arbeiderne oppdaget at noe var galt.

På samme måte kan vingesneglene fortelle oss mennesker om hvordan dyr i havet reagerer på lavere pH. Ved å ta prøver av vingesnegler kan forskerne se hvor langt utviklingen har kommet.

Mens vingesneglene merker konsekvensene først, vil også annet liv kunne bli påvirket av tiltagende havforsuring. Både kalkdannende organismer, slik som skjell og koraller, og fisk på larvestadiet.

– Konsekvensene er usikre, men hvis vi fortsetter å slippe ut CO₂ i atmosfæren som i dag, vil det påvirke økologien i havet, slår Børsheim fast.