Dette fiskes mest langs kysten vår

I en ny rapport har forskere ved HI undersøkt hvor mye det norske småskalafiskeriet bidrar med av fangst og verdi, hvilke arter som fiskes, hvilke fartøy og redskap som brukes, samt drivstofforbruk.

Småskalafiskeri er definert som alle fiskefartøy under 15 meter og som fisker innenfor 12 nautiske mil fra kysten. Dette inkluderer også fritidsfiske.

– Det er første gang det blir laget en slik oversikt over småskalafiskeriet i Norge. Dette er en viktig ressurs som bringer kortreist mat til befolkningen hele året, sier forsker Kjell Nedreaas.

Rapporten er en del av FAO-studien Illuminating Hidden Harvest.

10 prosent av all fangst i Norge

Den totale fangsten fra småskalafiskeriet har vært ganske stabil i årene 2013–2017 med et gjennomsnitt på omtrent 233 390 tonn. Det utgjør cirka 10 prosent av den totale fangsten i det norske fiskeriet.

Det industrielle storskalafiskeriet med fartøyer på over 15 meter er den dominerende delen av det norske fiskeriet, både i verdi og volum.

– Begge deler er viktige, og vi må ikke bygge ned småskalafiskeriet til fordel for den mer mobile storflåten. Vi ønsker å høste bærekraftig av både store havressurser og små lokale kystressurser. Kyst og hav er både avhengige av og utfyller hverandre, og fiskes det for eksempel for hardt på sei og sild i havet, kommer det ikke sei- og sildeyngel inn til kysten, sier Nedreaas.

Torsk dominerer i småskalafiskeriet

I småskalafiskeriet er det garn som er det mest brukte redskapet. De artene det fiskes mest på er torsk, sild, sei, hyse, makrell og ulike krepsdyr inkludert reker. 93,4 prosent av fangsten er fra bestander som regnes som bærekraftige.

Torsk dominerer i småskalafiskeriet med cirka 6 prosent av den totale norske fiske- og skalldyrfangsten, og cirka 30 prosent av den norske torskefangsten.

Forskerne har også tatt med en analyse av matsikkerhet og hvordan særlig småskala kystfangst kan komme til nytte i Norge i krisetider. Det vil snart bli publisert i en egen artikkel.

Regnet ut miljøfotavtrykket

Forskerne så også på drivstofforbruket til fiskeflåten under og over 15 meter, og regnet dette om til CO2-utslipp, basert på en SINTEF-rapport fra 2009. Dette kalles også karbonfotavtrykk.

For den minste flåten økte fotavtrykket med 40 prosent fra 2013 til 2017, mens fotavtrykket til den større flåten var 20 ganger høyere og økte med 21 prosent i samme tidsrom.

Forskerne så også på fangst per liter forbrukt diesel.

– Dette kan være en brukbar indeks for bestandsutvikling, siden forbruket av diesel kan være et vel så bra mål for fiskeinnsats som antall dager på sjøen, sier Nedreaas.

Samlet fangst per liter drivstoff endret seg lite for den større flåten i perioden 2013 til 2017, mens tilsvarende for flåten under 15 meter ble redusert med 30 prosent i samme tidsrom, noe som indikerer en nedgang av kystressurser i denne perioden.

Referanse: 

Kjell Nedreaas, Grethe Aagaard Kuhnle, Svein A. Iversen og Marian Kjellevold. The Norwegian small scale fishery and data provided for the IHH FAO-Duke-WorldFish project. Rapport fra havforskningen 2022 - 18. 

Lenke til rapport: The Norwegian small scale fishery and data provided for the IHH FAO-Duke-WorldFish project