Gå til hovedinnhold

Forhøyede nivåer av noen uønskede stoffer i fiskefôr


Fiskefôr og spade

I 2021 ble det analysert 151 prøver av fiskefôr og fôringredienser. 

Fotograf: Eivind Senneset/Havforskningsinstituttet

Ingen av prøvene i årets fôrovervåkning inneholdt uønskede stoffer over øvre grenseverdier.  Men for noen uønskede stoffer uten etablerte grenseverdier ble det funnet konsentrasjoner over det som vanligvis blir målt.

 

Hvert år analyserer HI norsk fiskefôr og fôringredienser på oppdrag for Mattilsynet. I 2021 ble det til sammen undersøkt 151 prøver av fiskefôr og fôrmiddel.

Prøvene blir undersøkt for en rekke uønskede stoffer, forbudte stoffer, bakterier, tilsetningsstoffer og næringsstoffer.

– Vi fant ikke uønskede stoffer over etablerte grenseverdier, og dette er nokså likt som tidligere år. Men vi ser fra årets analyser tilfeller der både fôrmidler og fullfôr inneholder forhøyede nivå av noen uønskede stoffer, sier forsker Veronika Sele ved Havforskningsinstituttet.

Har ikke etablerte grenseverdier

Det var særlig to grupper stoffer som ble registrert med høyere nivåer enn det som vanligvis blir målt i fôrovervåkningen– bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser (PFAS).

– For disse stoffene er det ikke etablert øvre grenseverdier for fôr eller fôringredienser. Men vi ser tilfeller der enkelte prøver har forhøyede nivåer av disse stoffene enn det vi har sett tidligere i denne overvåkningen, sier Sele.

De bromerte og fluorerte forbindelsene er blant annet brukt som flammehemmere, for eksempel i brannskum, tekstiler og elektroniske produkter. I dag er flere av disse stoffene forbudte å bruke, men siden de er stabile og brytes sakte ned finnes de fortsatt i miljøet, og kan havne i drikkevann, mat og råvarer.

For de perfluorerte forbindelsene er det diskusjoner om å etablere grenseverdier i mat for noen av disse stoffene. Dette er en stor gruppe forbindelser, og det er dermed viktig å styrke datagrunnlaget på disse i fôr og fôrmidler.

Generelt god kvalitet på prøvene

Prøvene som ble analysert i 2021 bestod av 82 fiskefôr, 10 fiskemel, 19 vegetabilske mel, 4 insektmel, 10 fiskeoljer, 10 vegetabilske oljer og 16 premikser.

Den generelle tilstanden på de analyserte prøvene var god. I én av prøvene av fiskemel ble det funnet nivåer av bakterien av bakterien Enterobacteriacea over grenseverdi. Det kan tyde på dårlig hygiene for denne prøven.

Anbefaler å utvide overvåkningen

Det blir produsert omtrent to millioner tonn fiskefôr årlig i Norge. HI-forskerne konkluderer i årets rapport at prøveomfanget i fôrovervåkningen bør vurderes.

– Det er en utvikling innen bruk av nye råvarer i fiskefôr som kan introdusere ukjente risikofaktorer på fôrområdet. Derfor bør det i fremtiden undersøkes ulike fôrtyper, både til ulike livsstadier og til ulike fiskearter, sier Sele. 

– Resultatene tyder på at overvåkningen bør styrkes for bedre å kartlegge endringer og variasjonen av stoffene i fôrmiddel og fullfôr, sier hun.

Rapporten: 

Veronika Sele, Anne-Katrine Lundebye, Marc Berntssen, Julia Storesund, Kai Kristoffer Lie, Antony Philip, Ole Jakob Nøstbakken, Rune Waagbø og Robin Ørnsrud. Program for overvåkning av fiskefôr- Årsrapport for prøver innsamlet i 2021. Rapport fra havforskningen 2022-22. 

Lenke til rapporten: Program for overvåking av fiskefôr