Gå til hovedinnhold

Slik forenes norsk og sudansk forskning


Forsker Even Moland holder stor hannhummer i sollyset foran tre prosjektdeltakere fra Sudan.

Havforsker Even Moland forteller om hummerreservatene ved forskningsstasjonen Flødevigen. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

Fotograf:

Havforskningsinstituttet har i en årrekke samarbeidet med sudanske fagfolk. Småskala fiskerier på Rødehavets korallrev er i fokus for prosjektene. 

– Overalt er korallrev truet av de menneskeskapte klimaendringene, men Rødehavet står i en unik stilling, sier forsker Even Moland. 

Han befinner seg på kaia ved Forskningsstasjonen Flødevigen, og er geografisk langt fra Rødehavet. Like ved hales det opp en teine med en diger hummer fra fredningsområdet i Flødevigen.

De besøkende fra Sudan er vant til et rikt artsmangfold under vann, men møtet med en så stor hummer, er en ny opplevelse. 

– Det var litt av noen klør, sier professor Sheikheldin Mohamed Elamin ved Red Sea University.

De ulike økosystemene i Skagerrak og Rødehavet har en ting til felles: De trenger å bli forvaltet bærekraftig. Even Moland utdyper hvorfor Rødehavet er så viktig: 

 – Stor sesongvariasjon i temperatur og en dramatisk fortid ser ut til å ha gjort korallene mer robuste enn sine artsfrender rundt ekvator, og gjør Rødehavet til et sannsynlig «refugium» – eller tilfluktsted – for korallrev inn i en varmere og mer variabel fremtid.

Korallrev Rødehavet
Sudans korallrevøkosystem er i god forfatning, takket være gunstig geografisk plassering og et fiskeri som ikke har benyttet seg av destruktive metoder. Foto: Jörg Trnka/UNIDO

Vil gjøre fiskeriene mer bærekraftige 

Fire prosjektdeltakere ved Marine Fisheries Administration (tilsvarende Sudans fiskeridirektorat) og Red Sea University i Port Sudan gjennomfører nå mastergradsprosjekter basert på data fra de tidligere prosjektperiodene.

Havabbor på gulvet på fiskemarkedet i Port Sudan.
Størsteparten av fangstene omsettes på det sentrale fiskemarkedet «Sigala» i Port Sudan. Det gjør at verdifulle data på landingene kan hentes her. Foto: Even Moland/ Havforskningsinstituttet

For tiden er de i Norge som gjester ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder.

Målet er å bygge kapasitet innen innhenting og analyse av data fra fiskeriene, bruke data fra egne forskningstokt, samt å gi råd om status for høstede bestander, som i all hovedsak består av korallrevfisk.

– Flere av artene som er mål for fiskeriet, har sårbare bestander og livshistorier som det må tas hensyn til når man skal drive forvaltning. For eksempel har flere av artene kjønnsskifte, som oftest til fra hunn til hann når de er store og relativt gamle. 

Viktig for økosystemets helse

Til dags dato finnes det ikke minste- eller maksimumsmål som kan bidra til å gjøre fisket etter slike arter mer bærekraftig.

– Korallrevsfisk er dessuten funksjonelt viktige, og bidrar til å opprettholde økosystemets helse. Skal denne unike naturen bevares for fremtiden, er det helt avgjørende at Sudan lykkes i å styre utviklingen til fiskeriene, sier Even Moland.      

Korall i Rødehavet
Koraller utgjør en «holobiont» som består av koralldyret og mikroorganismer som alger, bakterier og virus. Algene som lever symbiotisk i vevet til korallene driver fotosyntese, og er avgjørende for at koraller lever og trives. Foto: Jörg Trnka/UNIDO.  

Opplæring på alle nivåer 

Opplæring og formidling er viktig i prosjektet, til forvaltere på alle nivåer og til fiskere, fiskehandlere og innbyggere i fiskelandsbyer langs hele kyststripen. 

– Fiskerne har sterke meninger om biologien til artene de fisker på. Det er viktig å ta seg tid til å lytte og dvele ved deres oppfatninger, som vi også kan lære av. Samtidig opplever jeg at de er svært engasjerte og har et genuint ønske om å bidra til langsiktighet og bærekraft, sier Onisa Abaker. Hun tar sin mastergrad på intervjubaserte bestandsestimater.

To kvinnelige prosjektdeltagere fra Sudan haler hummerteine i Arendal
Onisa Abaker (bakerst) og Khadija Yousif haler hummerteine på kaia ved Forskningsstasjonen Flødevigen. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

– Det er mange årsaker til at folk velger fiskeri som levebrød i Sudan, og mange ville ha valgt et annet dersom det fantes alternativer. Vi må ta dette med i betraktning når vi gir råd for fremtidens bevaring av dette unike økosystemet, avslutter Even Moland.

En av prosjektdeltagerne fra Sudan løfter opp hummer mot kamera og smiler bredt, mens meddeltager smiler lurt bak ryggen hans.
Mohamed Iragi var imponert over effekten av fredningsområdet. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet