– Vær modige, fortell oss det ubehagelige

Statsministeren åpnet med å si at han kom i ydmykhet foran flere hundre havforskere, før han siterte Havboka: 

– Denne planeten burde ikke hete Jorda, den burde hete Hav, siterte statsminister Støre.

Deretter han gikk nærmere inn på Norges betydning for havet, ikke minst politisk. 

– Min erfaring er at Norge lyttes til utover størrelsen på vår befolkning. Mestringen av havet og Norge skal nærmest være synonymer. Det er selvsagt ikke bare havet som må temmes, men oss menneskene på tvers av grenser. Det er her politikken vår kommer inn. Jeg har kalt havet en truet art, og da må vi nærme oss havet på den måten. 

Delte personlige erfaringer 

Statsministeren fortalte om da han nylig var og dykket utenfor Nesodden i Oslofjorden med klima- og miljøministeren. 

– Det var et møte med ingenting.

Lokalbefolkningen fortalte hvordan havet bugnet av liv for bare 15 år siden. 

– Jeg så én torsk, og det var kanskje den siste. Men dette er ting vi kan gjøre noe med. Vi kan rette opp feil på noen områder.

Støre brukte som eksempel at han som liten ble fortalt at det var farlig å gå i vannet i Indre Oslofjord. I dag er derimot Bjørvika og Sørenga populære badeplasser i hovedstaden.

Helhetlig forvaltning 

I talen var statsministeren opptatt av et begrep han kalte grått, men viktig: Helhetlig forvaltning. 

– Vi løser ikke utfordringene ved å regulere bare aktivitetene i havet, men også det som skjer på land. Det som skjer på land, er også havsaker, utdypet Støre og gikk inn på hvordan blant annet jordbrukoppgjøret får betydning for havet gjennom tiltak for avrenning.

Betydningen av helhetlig forvaltning vil være tema når statsministeren i august inviterer sine nordiske statsministerkollegaer til Norge. Da er Skagerrak et stikkord. 

Sameksistens 

Hvordan ulike interesser skal fungere sammen i kystsonen, var også tema i talen. Jonas Gahr Støre la vekt på at historien om Norge fortsatt skal være historien om havet. Sameksistens mellom havvind og fiskeri må være mulig i Norge, men at det må skje på en bærekraftig måte. 

– Vi er inne i det FN har kalt havforskningstiåret. Det vil si bærekraftig bruk av ressursene i havet. Havet er ikke en utømmelig ressurs, og vi skal gjøre det vi kan for å bevare og styrke kunnskapen i tråd med utviklingen som skjer. 

Kom med oppfordring til havforskerne 

Støre gikk avslutningsvis inn på hvordan havforskerne fra Havforskningsinstituttet får en viktig rolle gjennom å spre god havforståelse. 

Han sa at man kan føle seg liten på havet, samtidig som vår påvirkning er enorm. 

– Vær oppsøkende og modig i møte med beslutningstagerne, og fortell oss det ubehagelige - men hekt gjerne også på noen gode løsninger. 

Se hele talen her:

Årets tale er den fjerde i rekken: 

• Havets tilstand 2019
• Havets tilstand 2020 
• Havets tilstand 2021

Norge er landet i verden med flest havforskere i forhold til innbyggertallet, og en av de største bidragsyterene til havforskningstiåret. Statsminister Jonas Gahr Støre er høy beskytter for Havtiårsalliansen, hvor Norge også er medlem.

Som et av de største marine forskningsinstituttene i Europa, med over tusen ansatte og en stor faglig bredde «fra hav til fat», vil Havforskningsinstituttet være en sentral aktør for å sette tiårets ambisjoner ut i praksis både nasjonalt og internasjonalt. Det kan du lese mer om her.