Gå til hovedinnhold

Har laget veileder for velferdsovervåking for laks


En laks hopper opp av vannet i en merd

Oppdrettslaks som hopper (illustrasjonsfoto).

Fotograf: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet

Det finnes ikke en felles måte å måle fiskevelferd hos oppdrettslaks på. Det ønsket forskerne å gjøre noe med.

– I dag finnes det ikke en enhetlig måte å registrere fiskevelferd på, det ønsker vi å gjøre noe med, sier Jonatan Nilsson som forsker på fiskevelferd.

At det ikke finnes en felles måte å måle fiskevelferd på, gjør det vanskeligere å gjøre noe med velferdsproblemene i oppdrettsnæringen:

– Det begrenser både i hvilken grad vi kan tallfeste velferdsproblemer, og ikke minst mulighetene for å finne årsaker og skjønne sammenhenger bak disse problemene, sier Nilsson.

Sikrer at oppdretterne kan måle på samme måte

I den nye veilederen, eller protokollen som forskerne kaller den, er det inkludert både miljøbaserte, gruppebaserte og individbaserte velferdsindikatorer, i tillegg til informasjon om hvordan målingene og registreringene skal gjennomføres og beskrives.

– Det sikrer at oppdretterne gjør målingene på samme måte, dermed kan dataene brukes i grundigere analyser av hva som er utfordringer og på sikt forhåpentligvis bidra til løsninger, sier han.

To punkt har vært spesielt viktige i utviklingen av protokollen:

  • Velferdsovervåkingen må være raskt og enkelt å gjennomføre
  • Fremgangsmåten må være så tydelig at alle gjør det tilnærmet likt

– At overvåkingen er enkel å utføre sikrer at det ikke blir gjort feil, samtidig som lik framgangsmåte gjør dataene sammenlignbare både mellom områder og over tid, sier Nilsson.

Prosjektet har hatt særlig søkelys på individbaserte velferdsindikatorer, dvs. skader og andre avvik på individene. Disse skåres på en skala fra 0 til 3, hvor 0 er ingen avvik og 3 er alvorlig avvik. Det er også laget en bildeguide til skåringsnivåene for de ulike individbaserte indikatorene.

Har videreutviklet kjente metoder

– Vi har testet og forbedret metoder i flere omganger både på kommersielle matfiskanlegg og egne forskningsstasjoner. På den måten har vi kommet fram til det vi mener er både de beste og enkleste metodene å bruke, forteller han.

Også metoder for innsamling av fisk til skåring er beskrevet.

– Riktig metode for innsamling er viktig for å sikre representative uttak, samtidig som den foreslåtte metoden gir minst mulig risiko for å skade fisken før undersøkelse, sier Nilsson.

Metodene for miljømålinger og atferdsobservasjoner er basert på eksisterende standarder, etablerte rutiner og publiserte data fra kontrollerte forsøk.

Referanse:

Jonatan Nilsson m.fl., Laksvel — Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg. Rapport fra havforskningen 2022-14.