Påvirkning av lakselus og genetisk endring er fremdeles størst miljørisiko

– Spesielt i produksjonsområdene 3 og 4, altså fra Sunnhordland til Stadt, ser vi at dette kan være en risiko for dødelighet hos utvandrende laksesmolt, sier redaktør og havforsker Ellen Sofie Grefsrud.

Det samme området kommer ut med høy risiko også på flere andre områder, inkludert risiko for ytterligere genetisk endring.

– Også i områdene fra Nord-Trøndelag til Loppa (PO 7–11) ser vi at det er høy risiko for ytterligere genetisk endring hos villaks, sier Grefsrud.

Sjøørret er mest utsatt for lus

Når det gjelder påvirkning av lakselus på sjøørret, er risikoen stor i enda flere områder: helt fra Sørlandskysten til Nordmøre (PO 2–5) og i Nord-Trøndelag (PO 7).

– Årsaken til at sjøørret er mer utsatt enn laksesmolt, er at smolten svømmer fra elvene og ut i havet, mens sjøørreten oppholder seg i fjordene og langs kysten der det også er mest lus, det meste av sommerhalvåret, sier Grefsrud som også påpeker at til tross for en bedring, så er det fremdeles behov for mer kunnskap om sjøørret.

Torskeoppdrett

– Interessen for torskeoppdrett har vært økende de siste årene, derfor har vi i år inkludert en risikovurdering av hvordan torskeoppdrett påvirker kysttorskbestandene, sier Grefsrud.

• Les egen nyhetssak om torskeoppdrett

Fremdeles lav risiko med utslipp av næringssalter

– Analysene våre viser at det er lav risiko for negative miljøeffekter på grunn av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg, sier forskeren.

Den lave risikoen for påvirkning fra næringssalter skyldes at vi i utgangspunktet har næringsfattig kystvann og at de fleste oppdrettsanleggene ligger i områder med god vannutskifting.

Når det gjelder fôrspill og utslipp av fiskeskit, så skiller forskerne mellom bløtbunn og hardbunn:

– Bløtbunn vet vi forholdsvis mye om i de fleste områdene, og det er etablert overvåking som viser at miljøtilstanden under og nær oppdrettsanleggene er meget god eller god etter brakkleggingsfasen, og har derfor vurdert risikoen for miljøeffekt som lav.

Vi vet at også hardbunn påvirkes av disse utslippene, men i en annen grad enn bløtbunn. En tilpasset overvåkingsmetodikk er under utvikling, men per i dag har vi ikke full oversikt over tilstanden under disse anleggene og vurderer derfor risikoen for påvirkning som moderat.

Omfattende arbeid

Rapporten inneholder risikovurdering av 10 ulike tema, alt fra utslipp av kobber til dyrevelferd.

For hvert fagområde som er risikovurdert, er det gjort et omfattende arbeid:

– Vi har samlet det vi kan finne av tilgjengelig kunnskap for hvert tema, gått gjennom den og vurdert styrker og svakheter med den. Til slutt ender vi opp med en vurdering som sier noe både om hvor mye kunnskap vi har og hvor høy risiko det er knyttet til de ulike miljøpåvirkningene og velferden til oppdrettsfisken, sier Grefsrud.

• Metoden som blir brukt i risikovurderingen er vitenskapelig publisert

Referanse:

Ellen Sofie Grefsrud, Lasse Berg Andersen, Pål Arne Bjørn, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Ole Samuelsen, Nina Sandlund, Monica F. Solberg og Lars Helge Stien, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - risikovurdering — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett, Rapport fra havforskningen 2022-12

Ellen Sofie Grefsrud, Pål Arne Bjørn, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Ole Samuelsen, Nina Sandlund, Monica F. Solberg og Lars Helge Stien, Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 - kunnskapsstatus — Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett, Rapport fra havforskningen 2022-13