Ny rapport om forurensing: Mindre miljøgifter i norske havområder enn før

– I luften har mengden av mange miljøgifter, som PCB og kvikksølv, gått ned siden 1990-tallet og før det. Men nedgangen har flatet ut de siste årene. For de fleste stoffene reflekteres nedgangen også i de artene som overvåkes. Men særlig for kvikksølv ser vi ingen endring i dyrene, og for noen arter er det til og med en økning, sier havforsker Sylvia Frantzen.

Hun er hovedforfatteren bak en fersk rapport fra Overvåkingsgruppen (se faktaboks). Rapporten viser status for forurensing i de norske havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak.

I rapporten har forskere fra en rekke norske institusjoner oppsummert resultater fra overvåking av forurensning i luft, sedimenter, flere arter av fisk og skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr.

Gammel forurensing blir i næringskjeden

Forskerne har blant annet sett på forurensing i luft som NILU – Norsk institutt for luftforskning måler ved målestasjonene i Ny-Ålesund (Svalbard), Andøya (Nordland) og Birkenes (Agder). Til sammen dekker de tre stasjonene havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak.

– Mye av miljøgiftene kommer til norske havområder hovedsakelig via luft, sier Frantzen.

Forskerne ser ikke en like entydig nedgang i næringskjeden som i lufttilførselene når det gjelder stoffer som PCB og kvikksølv.

– Miljøgiftene blir værende i næringskjeden selv om tilførselen har gått nedover, sier Frantzen.

Mest kvikksølv i dyr i Nordsjøen

Når det gjelder kvikksølv i luften, var det de siste årene noenlunde like konsentrasjoner for alle de tre havområdene. Men i dyrene fant forskerne mest kvikksølv i Nordsjøen og Skagerrak og minst i Barentshavet.

– Vi tror forskjellene skyldes at det i sør er mer tilførsel fra land eller mer gammel forurensing som er blitt værende i miljøet. Eller begge deler, sier havforskeren.

Selv om det er forholdsvis lave nivåer av både kvikksølv og organiske miljøgifter i Barentshavet, øker konsentrasjonene oppover i næringskjeden. Forskning viser at toppredatorer som sjøfugl og isbjørn har høye nivåer og kan være negativt påvirket. I Nordsjøen/Skagerrak og Norskehavet mangler tilsvarende undersøkelser av toppredatorene.

Mer HCB og kadmium i nord

Plantevernmiddelet HCB fant forskerne mest av i Barentshavet – både i luften og i dyrene.

– Dette er langtransportert forurensing, sier Frantzen.

Kadmium er det også mer av i nord, særlig i skalldyr som reker. Tidligere har havforskerne også funnet mer kadmium i krabbe i nord i forhold til i Sør-Norge. Derfor advarer Mattilsynet mot å spise krabber fisket fra Saltenfjorden og nordover.

– Men vi finner ikke mer kadmium i luften eller i sedimentene i nord enn i sør. Vi tror det er naturlige årsaker til at det er mer kadmium i krabbene i nord, men dette er et uløst mysterium, sier havforskeren.

Trygg sjømat

Hva betyr dette for sjømaten vi får på bordet? Den er i de fleste tilfeller helt trygg å spise.

– Det er stort sett lave nivåer av miljøgifter under grenseverdiene, sier Frantzen.

I visse områder i Norskehavet har det vært tilfeller av overskridelser i store rovfiskarter. Da har myndighetene gjort tiltak for å hindre at de mest belastede fiskeartene kommer på markedet. Dette skjedde da et område i Ytre Sklinnadjupet ble stengt for kveitefiske på grunn av for høye nivåer av kvikksølv. I tillegg ble det påbudt å kaste ut kveiter større enn 2 meter (cirka 100 kilo), en bestemmelse som gjelder alle havområder.

Frantzens vurdering er at det har vært en positiv utvikling når det gjelder tilførsel av de «gamle» miljøgiftene, selv om nedgangen har flatet ut i senere år.

– Men vi kan ikke si så mye om de nye miljøgiftene eller om plast og mikroplast. De har vi ikke god nok overvåkning på foreløpig, men vi arbeider fortløpende med å utvikle overvåkingen til å dekke kunnskapsbehovene, sier havforskeren.