Store mengder trålspor nord for Svalbard

– På de mest populære fiskedypene observerte vi trålspor på hele 52 prosent av de undersøkte lokalitetene. Totalt undersøkte vi 233 lokaliteter på varierende dyp, og totalt er det trålspor på 35 prosent disse, sier havforsker og toktleder Pål Buhl-Mortensen.

Han var toktleder på det siste av to kartleggingstokt gjennomført gjennom Mareano-programmet i sommer. Toktene har foregått i utvalgte områder nord for Svalbard med deltakere fra NGU og HI.

Mest trålspor fra 200 til 400 meters dyp

Det har vært fisket med trål etter reke nord for Svalbard siden 1970-tallet, men omfanget av trålspor på havbunnen har ikke vært kjent før.

– Vi trodde i utgangspunktet at fiske i disse nordlige områdene var en aktivitet som har økt de siste årene, men observasjonene våre viser tydelig at det har forgått en omfattende trålaktivitet i mange år, sier Buhl-Mortensen.

Trålsporene ble observert på dyp fra 160 til 900 meter, og spesielt mellom 200 og 400 meters dyp:

– Innen dette dybdeintervallet er over halvparten av lokalitetene trålt av fiskefartøy, sier forskeren.

På hver lokalitet undersøker forskerne havbunnen med undervannsvideo langs en strekning på 200 meter.

– Vi har talt opp til 62 trålspor på de lokalitetene vi undersøkte. Det betyr at det bare er tre meter mellom hvert spor der det er flest.

Store sikkerhetsmarginer i resultatene

Tallene over er basert på det forskerne omtaler som sikre funn av trålspor, de har ikke inkludert «mulige trålspor» siden de er usikre observasjoner.

– Hadde vi inkludert «mulige trålspor» ville antall observasjoner blitt enda høyere, men da får vi også med usikkerhet om hvorvidt vi har inkludert spor på bunnen som er forårsaket av naturlige prosesser som ras og sterk strøm, forklarer Buhl-Mortensen.

Trålsporene viser tydelig

På dette toktet brukte forskerne en fjernstyrt miniubåt, en ROV, for å undersøke havbunnen.

– Denne var også utstyrt med en slags radar eller sonar med 50 meters rekkevidde. Den gjør at vi kan se trålsporene helt tydelig, sier Buhl-Mortensen.

Trålspor lages av utstyret som fisketrålere bruker når de fanger fisk. Dette utstyret blir slept langs bunnen.

– Trålspor kan se veldig forskjellige ut, alt fra overfladiske «dramerker» til dype pløyespor.

Trålsporene viser gjerne som parallelle furer i havbunnen.

– Enkelte steder kan vi se på sonarbildene hvordan tråldørene noen ganger «hopper» på bunnen. De graver seg dypt ned i bunnen for så å bli løftet opp til overflaten av bunnen, deretter graver de seg ned igjen, sier han.

1/2

Roter opp havbunnen og ødelegger sårbare arter

På havbunnen er det mange sårbare arter, mange av disse tåler dårlig å bli trålt.

– Det er for eksempel en del Umbellula-sjøfjær, grisehalekorall og bambuskorall i dette området. Dette er arter som internasjonalt er regnet som sårbare. De er svært sårbare for ytre påvirkning og tåler ikke å bli trålt over, sier Buhl-Mortensen.

Unikt funn av bambuskorall

Han trekker spesielt fram forekomstene av bambuskorallen Isidella som unik, den er fra før kjent fra norske fjorder og havområder sør for Troms på dyp mellom 200 og 700 m.

– Nord for Svalbard finner vi bambuskorallen på 700 til 800 m dyp. Her er temperaturen rundt 0,5 grader, altså nær artens nedre temperaturgrense.

På større dyp, ned mot 1100 m, fant forskerne områder med ansamlinger av døde bambuskorall-skjeletter.

– Vi observerte bambuskorall-skjeletter på fire lokaliteter, og på to av disse var det også levende kolonier. På en av lokalitetene (770 m dyp) var det tydelige spor etter bunntråling. Her fant vi kun døde skjeletter, sier forskeren.

Bambuskorall danner en egen naturtype som er vurdert som livskraftig de fleste steder hvor den er funnet, men i Norskerenna utenfor Egersund, er den rødlistet som «nær truet». Nord for Svalbard har ikke denne naturtypen vært kjent tidligere, men det er tidligere gjort ubekreftede funn i trål-bifangst på Havforskningsinstituttet sine økosystemtokt.

– Områdene med bambuskorall kartlagt på dette toktet vil være sterkt truet dersom fiske med bunntrål utvides. Hva som har drept de dypere bestandene av bambuskorall nord for Svalbard er enn så lenge et mysterium, men det kan være at denne arktiske bestanden er spesielt utsatt for temperatursvingninger, sier Buhl-Mortensen.

Fiskefartøy fra mange land

Etter å ha studert hvor trålsporene er observert, ser det ut til å være to ulike dyp som utmerker seg:
– Det ene er på 200 til 400 meters dyp og det andre fra 600 til 800 meters dyp. Fiskerne er mest sannsynlig ute etter reker, sier han.

Også under forskningstoktene har det blitt observert høy fiskeriaktivitet i området:

– Vi har til tider vært omringet av trålere av ulike nasjonaliteter. Vi så trålere fra mange EU-land, i tillegg til russiske og norske trålere, sier han.