Veksten påvirker makrellens vandringer

Havforskningsinstituttet (HI) har en lang tradisjon med årlig merking av makrell i gyteperioden i området rundt Irland og Skottland. Data fra merkeforsøkene fra 1980 til i dag brukes fortsatt som grunnlag for bestandsvurdering og kvoteråd på makrell. 

Siden den gang har det skjedd store endringer i metodikken. 

Revolusjonerende «autopassbrikker» i makrellen

Tidligere har vi brukt stålmerker i buken på makrellen. Dette har vært en ressurskrevende manuell overvåking. I 2011 valgte HI å gå over til RFID-teknologi. Det fungerer som autopassbrikken vi har i bilen. Det betyr at all gjenfangst registreres automatisk på fiskemottakene. I dag skannes omtrent ti ganger mer makrell enn før. I tillegg har også Island bidratt med egne merkeforsøk av makrell på beitevandring vest av Reykjavik.

– Innføringen av den nye teknologien og internasjonalt samarbeid fra 2014 av var en liten revolusjon, sier Aril Slotte, ansvarlig forsker for merkeforsøkene.

Det førte til en formidabel økning av gjenfangster over en lengre periode av året og med større geografisk utbredelse. 

– Dette åpnet også opp for at vi kan bruke dataene til mer detaljerte studier av vandringsdynamikk når tidsserien blir lang nok, forklarer Slotte.

Vandringsdynamikken endres hele livet

Som en del av prosjektet «SIS-høsting» har forskere fra HI og kollegaer fra Island, Færøyene og Skottland sett nærmere på betydningen av makrellens størrelse og vekst for fiskens årlige vandringssykluser mellom gyte-, beite- og overvintringsområder. Resultatene fra studien er nylig publisert i «Frontiers in Marine Science».

– Konklusjonen vår er at størrelsen på fisken åpenbart har betydning, sier Slotte. 

Havforskerne så at den største makrellen vandret lengst vestover mot Island og Grønland, og lengst nordover mot Svalbard for å beite gjennom sommeren. Om høsten returnerte den til Shetlandsområdet for å overvintre på et senere tidspunkt enn den mindre makrellen.

Men samtidig var den største fisken også tidligst ut igjen da vandringen mot gyteområdene begynte. Den ble typisk observert lengst sør i gyteområdene allerede i januar og februar. 

– Vi fant også at makrell fra et bestemt merkeforsøk og av en viss størrelse, endret sitt vandringsmønster da den ble eldre. Dette var synlig fordi vi fulgte gjenfangstene over flere år. Bildet viste at makrellen vandrer lengre og lengre, etter hvert som den gjennom årenes løp vokser seg større, forklarer Slotte. 

Et resultat av samarbeid med fiskerinæringen

Utviklingen av teknologien som brukes i makrellmerkingen i dag er betalt gjennom prosjektmidler fra FHF og Norges Sildeslagslag. Selve infrastrukturen på norske fabrikker, annen videreutvikling og drift av prosjektet og de årlige merkeforsøkene som HI gjennomfører, støttes av Fiskeriforskningsavgiften. 

På Island og i Skottland er det også næringen som har bidratt til infrastrukturen. 

I flere år har HI leid inn Fiskebas med mannskap, til selve merkingen av makrellen. På fabrikkene er det også mange som har bidratt positivt til at utstyr sjekkes og testes. 

– Det er hyggelig at næringen er med og bidrar aktivt til dette massive datamaterialet. Jeg kjenner ikke til lignende på marine arter, annet enn på norsk vårgytende sild der vi har merket med samme teknologien siden 2016. Dette vil forhåpentligvis også bidra til mer interessant forskning i fremtiden etter hvert som tidsseriene skrider frem, i tillegg til viktig grunnlag for rådgivningnen, sier Slotte og takker for samarbeidet.