Gå til hovedinnhold

Torskebestanden påvirker spekklaget til vågehvalen


Vågehval flenses på dekk. En mann arbeider med å flense av spekket i en operasjon.

Spekket på vågehvalen flenses av på dekk. Forskere fra HI er med om bord for å ta ulike prøver av hval som fanges.

Fotograf: Kathrine Ryeng / Havforskningsinstituttet

Spekklaget hos vågehvalen går ned når torskebestanden går opp, viser en ny studie.

Havforskere og hvalfangere har målt spekklaget til rundt 14.000 vanlige vågehval som ble fanget under kommersiell hvalfangst i norske farvann perioden 1993 til 2020.

Spekklaget sier noe om kondisjonen til vågehvalen og fungerer som energireserve, vern mot kulden og gir dyrene deres karakteristiske strømlinjeform. De beiter intensivt i sommerhalvåret og bygger opp spekk som de tærer på resten av året, når de er mer opptatt av andre ting som for eksempel paring og ungefødsler.

– Torskebestanden i Barentshavet vokste til rekordhøyt nivå frem mot 2013, samtidig som den beveget seg inn i samme områder som vågehvalen beiter. Utbredelsesområdene for torsk og vågehval overlapper både i de sentrale og nordlige områdene av Barentshavet, og særlig om sommeren og høsten, sier havforsker Nils Øien.

Spiser på ulike dyp

Forskerne ser klare sammenhenger mellom tykkelsen på spekklaget hos vågehval, og størrelsen på torskebestanden. Hos vågehvalen har spekkmålingene vist en negativ trend fra 1993 til 2015, med særlig lave verdier i 2011–2013. Samtidig som torskebestanden i Barentshavet var rekordstor.

– Vi vet at de to predatorene konkurrerer om både krill og lodde. Torsken har åpenbare fortrinn i kampen om ressursene sammenlignet med hvalen, blant annet fordi den kan gå adskillig dypere. Vågehval beiter primært på det den finner i de øverste 100-200 meterne av vannsøyla, mens torsken i stor grad beiter nær bunnen, forklarer Øien.

En forsker måler spekklaget på en vågehval med målband på dekk.
Slik måles spekklaget til vågehvalen. Foto: Tore Haug / Havforskningsinstituttet

Er blitt tykkere

Torskebestanden var på rekordhøye nivå fra 2006 til 2013, men siden da har det vært lav rekruttering med en påfølgende nedgang på 40 prosent i totalbestanden frem til i dag.

– Når det ble mindre torsk i Barentshavet, så man at spekklaget hos hvalen igjen ble tykkere. I 2015 var kroppstilstanden hos vågehval på sitt laveste, før vi i årene etter så en betydelig økning i spekktykkelsen. Så mens torsken tilsynelatende relativt uproblematisk kombinerer tallrikhet og god kondisjon, kan det se ut til at vågehvalen må betale en energimessig pris for å ha en stor, konkurrerende torskebestand i matfatet, sier Øien.

Referanse: 

Solvang, Hiroko, Tore Haug og Nils Øien. 2022. «Recent Trends in Temporal and Geographical Variation in Blubber Thickness of Common Minke Whales (Balaenoptera acutorostrata acutorostrata) in the Northeast Atlantic». NAMMCO Scientific Publications 12 (September). Lenke: https://doi.org/10.7557/3.6308.