Publisert: 07.09.2022 Oppdatert: 14.09.2022
Stad skipstunnel vil knytte sammen to fjorder som i dag er atskilt fra hverandre.
Det er i stor grad oseanografiske forhold, som strøm og temperatur, som gjør områder til gode gytefelt for fisk.
Egg og larver følger med strømmen, og endrer man på strømforholdene, er det ikke sikkert at larvene havner i det beste oppvekstområdet.
Havforskerne advarer derfor mot at fjordvannet får flyte fritt mellom de to ulike fjordsystemene.
Havforskningsinstituttet (HI) anbefaler derimot at man setter inn flere avbøtende tiltak for å redusere vannutveksling mellom de to fjordsystemene. Et slikt tiltak kunne være å installere en sluse i tunnelen.
I anleggsperioden vil det være behov for tiltak, skriver forskerne.
HI vurderer at utslipp av finpartikulært mineralsk materiale fra boring og sprengninger vil kunne skade marint liv. Også oljeholdige forbindelser kan gi negative effekter på fisk tidlig i livet, selv i svært lave konsentrasjoner.
Videre har HI vurdert effekter og avbøtende tiltak av plastforurensing, pH, hydrogensulfid, nitrogentilførsel og undervannsstøy fra anleggsvirksomheten og deponering av masser.
Da det omsøkte arbeidet i utgangspunktet påvirker et lite område, vil potensial for populasjonseffekter på fisk være liten. Men lokalt vil anleggsarbeidet kunne gi konsekvenser for fiskesamfunn, særlig siden arbeidet skal foregå over en relativt lang periode på fire til fem år.
I de norske fjordene finnes det ofte fiskebestander og andre marine organismer som er genetisk tilpasset de lokale forholdene.
Dersom anleggsarbeidet påvirker det lokale livet negativt, vil det kunne permanent redusere motstandskraften til hele det lokale økosystemet, og endre dette for fremtiden.
De negative konsekvensene av det omsøkte arbeidet kan dempes, og i stor grad elimineres ved tiltak som å gjenbruke massene fra tunnelen, og rensing, gjenvinning og gjenbruk av tunnelvannet.
Les hele høringsuttalelsen her.