Skal måle lengden på fisken med bredbåndsekkolodd

– Størrelsen påvirker salgsprisen, og i tillegg er det minstemål for mange fiskearter. Altså regler som skal frede den minste fisken mot å bli fanget, sier forsker Héctor Peña. 

– Men det er ikke bare bare å slippe ut fisk som alt er fanget. Mye av fangsten vil dø, selv om man gjør det skånsomt. Det beste er å finne ut hvor store fiskene i stimen er, før man kaster ut nota, forklarer han.

Vil tilrettelegge for bedre verktøy til fiskerne

Peña leder det nye prosjektet med det lange navnet Akustisk estimering av fiskestørrelse før fangst under kommersielt fiske etter pelagiske arter. 

Prosjektet har nettopp fått tildelt 2,2 millioner kroner fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) i tillegg til egne HI-midler.

Målet er å utvikle nye metoder og legge til rette for at de kan tas inn i kommersielle produkter.

Dagens metoder er bob bob

Dagens ekkolodd på fiskebåter kan vise stimer som fiskeren selv tolker størrelsen på og fiskeart. Enkelte modeller viser også beregnet størrelse på pelagisk fisk. Men denne beregningen er fortsatt veldig enkel og må tas med gode klyper salt.

– Problemet er at ekkoloddet ikke vet hvilken retning fisken svømmer. Ekkoloddet oppfatter en større og representativ silhuett om det ser fisken fra siden. Men om fisken svømmer rett mott ekkolodd-strålen blir den mindre, sier Héctor Peña.

Et annet problem for størrelsesmåling, er at fiskene gjerne svømmer så tett i stim at ekkoloddet ikke ser hvor én fisk slutter og den neste begynner. 

– For å oppnå gode målinger, trenger du en smal ekko-stråle som kan «lyse opp» bare én enkeltfisk på lang avstand. Litt som en laserpeker i motsetning til en lyskaster.

Planen er som følger:

1. Tilpasse og teste et bredbåndsekkolodd med smal stråle på senkekjølen om bord på forskingsfartøyet «G.O. Sars» og den innleide fiskebåten «Libas» 
2. Samle inn data for å teste metoder for estimering av lengdefordeling av sild i stim med «G.O. Sars». Sammenligne størrelsesfordeling fra ekkolodd med fangsten i trålhal.
3. Samle inn tilsvarende data på makrell med «Libas».
4. Vurdere nøyaktigheten av nye, teoretiske modeller for å beregne størrelsen på sild og makrell.
5. Tilrettelegge for videreføring av konsept til et kommersielt produkt.

Del av CRIMAC

Prosjektet er knyttet til forskningssenteret CRIMAC, der både HI og Liegruppen (rederiet bak «Libas») er partnere.

Mange av de nye modellene for å tolke data fra neste generasjon bredbåndsekkolodd springer også ut fra senteret.

– Vi er klare til å gå i gang, og starter med å bli med «Libas» på makrellfiske på sensommeren, sier Peña.