Gå til hovedinnhold

Oslofjorden: Dette blir konsekvensene av ekstremværet «Hans»


brun elv som har gått over sine bredder, oversvømte grønne jorder

Oversiktsbilde fra Dokka under stormen Hans.

Fotograf: Theodor Eilertsen / Forsvaret

Mer næringssalt og mindre lys kan gi algeoppblomstring, fjordformørkelse og lavere oksygennivå. 
 

– Jeg kom nettopp tilbake fra tokt i Oslofjorden, og vi kunne se spor av «Hans» både nord for Horten og utenfor Hvaler, sier forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet (HI). 

– Men jeg vil tro at det vil bli enda tydeligere gjennom helgen og neste uke, selv om det jo er avhengig av hvor mye vann som kommer hele veien ut til fjorden. 

Ekstremværet «Hans» traff Østlandet 7.-9. august 2023, og førte til flom, jordskred og oversvømmelser.

Vannet i vassdrag som Glomma, Drammensvassdraget og Lågen skal videre – og mye renner ut i Oslofjorden. Med på lasset følger restene av uværets herjinger; fra trær og buskas, til rundballer og tapte eiendeler. 

Det vil påvirke livet i den allerede pressede fjorden. 

blått rent sjøvann og skittent gult vann med hvitt skum møtes
Tønsberg, torsdag: Gult elvevann møter blått sjøvann utenfor Tønsberg. Havforskerne forventer at andre områder i Oslofjorden vil oppleve enda større påvirkning enn Tønsberg, for eksempel Hvaler. Foto: Sebastian Bosgraaf/HI 

Mer næringssalt fører til algeoppblomstringer 

Det vil komme både organisk materiale og næringssalter ut i Oslofjorden etter flommen, mener havforskeren. 

–  Hvor store områder som blir berørt, er avhengige av volumet som kommer ut. Ved forrige storflom i Glomma fant vi at området som ble påvirket strakk seg helt ned til Færder, og langt inn i Oslofjorden, sier Naustvoll.  

–  Etter tidligere flommer har vi sett en økning i nitrogen, fosfat og delvis silikat. Alle disse næringssaltene stimulerer til algeoppblomstringer. 

Heldigvis er det hovedsakelig kiselalger, som anses som ufarlige, som blomstrer opp. 

Gulstoffet gjør fjorden mørkere 

Organisk materiale og gulstoff renner også ut fra elvene. Det vil «slukke lyset» i fjorden. 

– Grums og skittent «gul-vann» vil påvirke lysgjennomtreningen i vannsøylen. Det vil påvirke alle som er avhengig av lys, som for eksempel tang og mikroalger. Og selvsagt de artene som igjen er avhengige av disse artene igjen, i naturen får man ofte følgefeil. 

Økt sedimentering kan påvirke tang og tare 

Havbunnen blir også påvirket. En havbunn er omtrent som en grumsete bløtkake, den består av mange lag, disse lagene kaller vi for sedimenter. 

–  De større organiske forbindelsene som vaskes ut med elvene, vil synke ganske raskt og legge seg på toppen av havbunnen, og påvirke artene som lever på eller i denne. Det kan igjen føre til økt oksygenforbruk i bunnvannet utover høsten. 

 HI er i gang med analyser av mulig spredning

Oslofjorden er allerede et sterkt presset fjordsystem. Fiskebestandene er kraftig redusert. I indre områder mangler fjordbunnen oksygen. 

Hvor store konsekvensene blir etter «Hans» er ennå ikke klart, men Havforskningsinstituttet er nå gang med å lage prognoser for å se hvordan avrenning fra vassdragene vil spres i området. 

–  Det er viktig at vi følger tett med på miljøtilstanden i dette utsatte kystområdet, sier Naustvoll.