Gå til hovedinnhold

Har sjekka om oppdrettsfisken er trygg å spise


Ei kvinne i kvit labfrakk og plastforkle og hanskar. Ho held ein gjennomsiktig plastpose som rommar prøver frå oppdrettslaks.

På HI sitt prøvemottak kommer det inn sjømat som skal analysers for næringsstoff og fremmedstoff. Her tar ingeniør Aina Bruvik imot prøver av oppdrettslaks.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

I 2022 ble 15 040 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoff. Ingen ulovlige midler ble funnet. Resultatene viser at nivåene av legemidler og miljøgifter er under grenseverdi.

Hvert eneste år sjekker Havforskningsinstituttet norsk oppdrettsfisk for ulovlige legemidler, lovlig brukte veterinære legemidler og miljøgifter, på oppdrag fra Mattilsynet. 

I 2022 ble det analysert 3008 prøver, bestående av totalt 15 040 oppdrettsfisk. Fiskene blir analysert i samleprøver, som består av fem fisk fra samme merd.  

– Prøvene skal representere norsk oppdrettsfisk som helhet, forklarer forsker Annette Bernhard. 

Overvåkningsprogrammet er regulert gjennom EØS-avtalen, og er del av EU sitt overvåkningsprogram på animalske matvarer.  

Målet er å sikre at maten er trygg. 

Ingen funn av ulovlige stoffer

I Norge står Mattilsynet for prøvetakingen av oppdrettsfisk, mens Havforskningsinstituttet analyserer og rapporterer resultatene.

Mesteparten av prøvene var oppdrettslaks, men forskerne sjekket også regnbueørret, ørret, kveite, piggvar, røye, torsk og flekksteinbit. 

En tredjedel av prøvene ble analysert for ulovlige stoffer. Disse prøvene ble tatt fra oppdrettsanlegg og av alle livsstadier hos fisken.

– Ulovlige midler er for eksempel stoffer med anabole effekter, som veksthormoner, eller uautoriserte legemidler, sier Bernhard. 

Det ble ikke påvist rester av ulovlige stoffer i noen av prøvene i 2022. 

Lusemidler under grenseverdi

Resten av prøvene ble tatt på slakteri og analysert for spor av uønskede stoffer. 

Dette omfatter både lovlig brukte veterinære legemidler – som antibiotika, bedøvelsesmidler eller legemidler brukt mot parasitter – men også miljøgifter. 

Rester av lusemidlene emamectin, lufenuron og imidakloprid ble funnet. Nivåene var under grenseverdi.

Bruken av imidakloprid til behandling av lakselus ble autorisert for det norske markedet i 2021, og stoffet ble inkludert i overvåkningsprogrammet og målt for første gang i 2022. 

Det ble også funnet rester av cypermetrin og deltametrin i flere prøver. Dette er stoffer som kan bli brukt som lusemidler, men de kan også bli brukt som plantevernmidler og kan dermed overføres til fisken gjennom fôret. Prøvene viste nivåer under grenseverdi.

Andre veterinære legemidler, som antibiotika eller legemidler brukt mot innvollsparasitter, ble ikke funnet. 

Ingen overskridelser av miljøgifter

For miljøgifter er det grenseverdier for dioksiner, dioksinlignende PCB, sum PCB-6 og tungmetallene kvikksølv, bly og kadmium. 

– Som i årene før, viste også årets overvåkingsdata at nivåene i oppdrettsfisk ikke overskrider grenseverdiene for disse miljøgiftene, sier Bernhard.

1. januar i år ble også grenseverdier for PFAS innført. Disse stoffene har vært en del av overvåkningen i flere år, og bortsett fra funn av PFOS i en prøve av Atlantisk kveite, ble det ikke funnet målbare nivåer av PFAS i de analyserte prøvene. 

HI er nå i gang med å utvikle mer følsomme metoder. Les mer om dette arbeidet her.

Rapport:

Annette Bernhard, Atabak Mahjour Azad og Rita Hannisdal (HI). "Monitoring program for pharmaceuticals, illegal substances, and contaminants in farmed fish - Annual report for 2022" Rapport fra havforskningen 2023-35