Verden får ikke nok av fisk fra Norge. Men hva med oss selv?

Verden får ikke nok av fisk fra Norge. Vi eksporterte 2,9 millioner tonn sjømat – til en verdi av 151 milliarder kroner – bare i fjor, ifølge tall fra Sjømatrådet. Laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild ble til 40 millioner måltider hver eneste dag – året rundt – i Europa, USA og Kina.

Men hva med oss selv? Vi som bor nærmest dette rause matfatet?

Vi spiser heller kjøtt. Og kanskje vegetarlunsj i kantinen på mandager.

Debatten går om de nye, nordiske kostrådene. Om nasjonal matproduksjon og -beredskap, hva som er «sunt» eller ei, og ikke minst: Hva skal vi spise, om vi skal spise mindre kjøtt?

Men igjen og igjen ser vi at svaret blir soya og salat, ikke sjømat – en matressurs Norge er selvforsynt med. Det er en alvorlig forglemmelse både for næringsliv og nasjonal beredskap, men ikke minst for helsen.

Piller foran fiskekaker?

For å øke inntaket anbefaler Verdens helseorganisasjon å tilsette mikronæringsstoffer i mat som mangler dette. Det heller enn å anbefale at man spiser mat som allerede fra naturens side har rikelig av disse næringsstoffene, nemlig sjømaten.

FNs matsikkerhetskomité problematiserer at fisk ofte blir sett på som en protein- og energikilde, heller enn en kilde til mikronæringsstoffer.

Her hjemme sier de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen at gravide bør ta tilskudd av jod om de ikke drikker nok melk eller spiser lite fisk fra før av. Jod er nødvendig for å regulere stoffskiftet gjennom hele livet, og for barns vekst og utvikling. Og finnes naturlig og rikelig i mager fisk.

Ikke alle kan spise mer fisk. Det finnes unntak som allergi, diett eller sykdom. Men de aller fleste gravide trenger ikke jod-piller. De kan spise fiskekaker.

For lite fisk er en helserisiko

Det er ikke bare jod. Sjømat inneholder også næringsstoffer som for eksempel omega-3, vitamin D og selen. Dette er næringsstoffer som ikke finnes i så mye annen mat.

Og det skal ikke mye til. Én middagsporsjon med 175 gram laks dekker dagsbehovet hos voksne for både vitamin B12, vitamin D og omega-3. Den porsjonen dekker faktisk hele ukebehovet for de marine omega-3-fettsyrene hos en voksen person.

Økt fiskeinntak vil være bra for folkehelsen, viser en kunnskapsoppsummering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Det vil gi færre tilfeller av for eksempel hjerte- og karsykdommer og demens. Spiser man mindre enn de anbefalte to–tre porsjonene med fisk i uken, går man glipp av de gunstige effektene.

En tapt mulighet for nasjonal beredskap

Klimakrise. Global pandemi. Krig i hjertet av Europa. De siste årene minner dessverre om at verden er uforutsigbar. Men mat må vi ha – og en nasjonal beredskap.

Norge er utrolig heldig med verdens nest lengste kyst og store havområder og solide fiskebestander fra sør til nord. Likevel nevnes knapt sjømat når matsikkerhet diskuteres. Diskusjonen handler mer om volum og økonomisk effektivitet enn matsikkerhet og ernæring.

Det er synd. For «redningen» kan være kystnær. Om det skulle bli begrenset tilgang til matimport, kan kystfisket alene gi hele den norske befolkningen én til to måltider med sjømat hver uke. Med det vil kystfiskerne kunne bidra med 70 til 90 prosent av det anbefalte inntaket av viktige næringsstoffer som vitamin B12, jod og omega-3-fettsyrer.

I stedet for å diskutere bønder og fiskere, landbruk og fiskeri må vi snakke om matprodusenter og matproduksjon. I stedet for å snakke om hvert enkelt ledd i kjeden fra jord og fjord til bord må vi se sammenhenger mellom klima, kosthold og beredskap.

Fisk og annen sjømat må bli en del av samtalen i sjømatnasjonen Norge.