Heller ikke mat fra havet kan tas for gitt

Etter et år i direktørstolen på Havforskningsinstituttet blir jeg stadig spurt om framtidsutsiktene for havet. Og som den forsker jeg er, kan jeg gi scenarioer, framskrivinger og estimat. Men med en lang rekke forbehold.

Men si noe med sikkerhet? Gi en garanti? Kan jeg våge meg på det?

Ja, faktisk. Mat må vi ha! I dag, i morgen og om 100 år.

Og mer av maten vår må komme fra havet.

Rekordene i sjømatproduksjonen står stadig for fall. Norge eksporterte sjømat for 151,4 milliarder kroner i 2022. Det var 30 milliarder kroner mer enn i 2021.

For oss som beskjeftiger oss med biologien i sjømatnæringen, er eksportverdi og volum én indikator på hvordan det står til i havet. Men disse faktorene alene gir ingen god tilstandsrapport. Vi lever i urolige tider og endringene – også i naturen – skjer foran øynene på oss. Spesielt i våre nordlige havområder.

De menneskeskapte klimaendringene flyter på toppen av naturlig variasjon og de øvrige påkjenningene vi utsetter hav- og kystområdene for. Denne likningen er kompleks, og summen av påvirkningsfaktorer og hvordan de endrer seg i tid og rom, gjør at det er ekstra vanskelig å si noe sikkert om utviklingen fremover. Men noe vet vi.

Fiskesamfunnene flytter på seg. Allerede tilbake i 2015 viste HI-forskere at det hadde skjedd en betydelig forflytning av fiskesamfunn i Barentshavet. Såkalte atlantiske arter hadde spredt seg inn i det sentrale Barentshavet, artene i det sentrale Barentshavet hadde flyttet mot nordøst, mens de arktiske artene i nord ble presset enda lenger nordover.

I en nyere studie har vi vurdert hvordan 39 fiskeressurser i Nordøst-Atlanteren vil bli påvirket av klimaendringene. Disse bestandene representerer til sammen 84 prosent av fiskeriene i området.

De fleste bestandene i Nordøst-Atlanteren forventes å reagere positivt på endringene. Men forskjellen er stor mellom vinnerne og taperne.

Verst ser det ut for polartorsken. Den legger egg under isdekket i Arktis, og når isen blir borte, kan den få vansker med å formere seg.

Den varmekjære arten lysing er derimot en klimavinner som sprer seg med de økende temperaturene i Nordsjøen. Også skreien, silda og makrellen forventes å gjøre det bra. De har stort leveområde og variert diett, og kan derfor tilpasse seg det som kommer.

En annen studie viser at om 50 år er det et svært realistisk scenario at mer av «vår» skrei vil befinne seg utenfor Murmansk. En noe dyster framtidsutsikt for et av Norges mest ikoniske eksportprodukter der altså.

Klimaendringene får ikke bare konsekvenser for hvor fisken flytter på seg, rekruttering og vekst, men påvirker også hva fisken får i seg av næringsstoffer og miljøgifter – og dermed også hvor næringsrik sjømatmiddagen vår blir.

Det høyt verdsatte marine fettet er både en kilde til viktige fettsyrer og vitaminer og lagringsplass for miljøgifter. Vi vil helst ha mest mulig av det første og minst mulig av det siste. Med klimaendringene og de øvrige miljøpåvirkninger kan vi risikere at utviklingen går motsatt vei.

I globalt perspektiv har FNs klimapanel slått fast at klimaendringer generelt sett vil ha en negativ påvirkning på produktiviteten i fiskeriene. Men som vi har sett er det også noen mulige positive sider i våre havområder. Så generelt sett er ikke nok til å gi oss gode nok styringsverktøy her vi bor og lever.

Derfor er det gledelig at den første nordiske klimarapporten lanseres i løpet av kort tid. «Klimaendringer og effekter i de nordiske havområdene» er lillebror til FNs klimarapporter, og ser på hvordan klimaendringene arter seg i de ulike nordiske havområdene og hvilke konsekvenser de vil få for våre økosystemer og fiskeriressurser.

Vi er kommet et godt stykke på vei når vi får brutt den globale innsikten ned i håndfast regionsvis kunnskap, og kan tilpasse tiltak og endringer deretter.