Februar

Klimaendringene vil endre økosystem og fiskeriressurser i de nordiske havområdene.

Det er likevel ikke rom for å senke skuldrene.

Hval, nise, laks, sild eller breiflabb. Hvem har vært hvor? Gjennom DNA-tester av havet kan havforskningens CSI-agenter se i mørket.

Sjørøye med mye lus oppholdt seg kortere i sjøen enn fisk med færre lus. Det kan ha direkte påvirkning på fremtidens bestander.

Ukjent nyresykdom hos makrell viste seg å være bakteriesykdom – som er mest kjent i oppdrett.

Mange av oss begynner det nye året med livsstilsendringer. Litt mer sjømat kan være en skikkelig gavepakke for kroppen.

Nå kan fiskere også i Troms sondere terrenget på havbunnen før de slipper trålen ned.

– Tåka lå tykk som graut. Radaren indikerte at noe enormt lå foran oss, forteller havforskeren fra isødet. 

Forskarane har funne den gylne daglengda for smolt.

Havforskarane vil undersøkje korleis installasjonane vil påverke åtferda til pelagisk fisk. 

Avføringen inneholder store mengder næringsstoffer som er viktige for økosystemet i havet, viser ny studie.

Det er moderat til høy risiko for ny innkryssing av rømt oppdrettslaks i store deler av landet. I noen områder er det færre rømlinger i elvene enn før.

Fra Helgeland og nordover ser forskerne at mengden lakselus fra oppdrettsanleggene øker.

58 millioner oppdrettslakser gikk tapt i 2022.

Lakselus, rømt oppdrettslaks og dødelighet hos oppdrettsfisk er bare noe av det du kan lese om i årets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.

Shewanella baltica er en vanlig bakterie både i havet og i fisk. Forskerne fant gener hos bakterien som gir resistens mot "siste utvei"-antibiotika.

Nordnorsk debatt 28.02: Akkurat som på land påvirker klimaendringene dyr og økosystemer i havet. Og med det maten vi spiser.

Forskarane er klare med årets råd om støy frå seismikk, sprenging under vatn og havvind.