Derfor skal du følge skjellvarselet før du plukker mat i fjæren

«Ikke spis», sier blåskjellvarselet til Mattilsynet. 

Men det er sommer. Sola skinner, det er ferie og viktigst av alt: du har skikkelig lyst på blåskjell. Er det så farlig da, om du bare tar en liten smakebit eller to?  

Stopp, stopp, stopp, sier havforskerne.

Om du vil holde deg frisk og i tillegg huske de gode sommerminnene, så bør du lytte til advarslene.    

Forsker-duoen Arne Duinker og Lars Johan Naustvoll gjør oss litt klokere på hvorfor vi faktisk bør ligge unna skjellene når varslet til Mattilsynet er rødt.

Små alger kan gjøre store skader

Mattilsynet overvåker for algegifter i blåskjell i forskjellige områder langs kysten. Disse giftstoffene er produsert av alger, som er mikroskopiske organismer som flyter rundt i vannmassene. 

– Selve giftstoffene er ikke farlige for skjellene i seg selv – kun oss, når vi spiser dem, sier Naustvoll.

Nøyaktig hvorfor algene produserer giftstoff vet vi ikke. Men vi vet at to giftstoff gjør at vi bør holde oss unna blåskjell når vi får beskjed om det, nemlig DST og PST.

Følg varselet – unngå forgiftning

Flere arter i algeslekten Dinophysis produserer et giftstoff som heter DST. Dette stoffet samles spesielt godt i blåskjell. Selve algen trives godt på sommeren og om høsten, derfor er det da du er mest utsatt for å få i deg giftstoffet. 

Disse giftstoffene ser vi i hovedsak fra Skagerrak til sørlige deler av Vestlandet. Får du DST i deg, kan det føre til diaré, oppkast og kvalme.

Fra våren og utover produserer artene av algen Alexandrium giftstoffet PST. Dette stoffet er mest utbredt hos skjell fra Nord-Vestlandet og nordover langs kysten. Giftstoffet kan angripe nervene våre om vi får i oss for store mengder. Om du får i deg PST, er symptomene prikking rundt munnen og på huden. I verste fall kan det ramme luftveiene.

– Det viktigste vi kan si om disse stoffene er at dersom du kjenner symptomer på forgiftning, så må du slutte å spise. Du kan bli ordentlig syk, sier Naustvoll.

Blåskjell kan være en god indikator

Det plukkes ikke kun blåskjell langs kysten. Hva om vi skal plukke hjerteskjell, østers eller kamskjell?

– Når det kommer til andre skjell har vi brukt blåskjellvarselet som utgangspunkt. Blåskjell lagrer mer giftstoffer enn mange andre skjell, så vi antar at dersom de er trygge, så er andre også det, sier Duinker. 

Dog finnes det ingen regel uten unntak.

Stillehavsøstersen kan samle enda flere gifter enn blåskjellene. Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede stillehavsøsters som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter.

– Det finnes dessverre ikke noe varsel for østers, fortsetter Duinker.

– Det er egentlig et paradoks at det ikke finnes noe varsel for østers enda, fordi hadde vi hatt kostholdsråd for eksempelvis stillehavsøsters kunne vi vært med å bekjempe utbredelsen av arten, legger Naustvoll til. 

Eget varsel for kamskjell

For kamskjell kan det derimot være håp å finne en trygg middag. Der er det opprettet et eget kamskjellvarsel.

I motsetning til blåskjellene, lever kamskjellene på sandbunn og får ofte mindre giftstoff i seg enn blåskjell. Med ett unntak.

Artene av algen Pseudo-nitzschia produserer et giftstoff som heter AST. Det er et giftstoff som i verste fall kan føre til hukommelsestap. Det samler seg spesielt godt i kamskjellene.

– Det er mange som lurer på om vi kan spise muskelen. Det stemmer at det er mindre giftstoffer i muskelen, enn i hele skjellet. Men om varselet sier «ikke spis», så er det ikke nødvendigvis trygt å spise muskelen heller, sier Duinker.

– Er det mye giftstoffer vil de kunne samle seg i muskelen også.

Dette giftstoffet var lenge en stor gåte for forskerne, nettopp fordi denne type forgiftning fører til hukommelsestap.

– De første beskrivelsene på denne forgiftningen kom fra Canada. Der husket ikke folkene at de hadde spist skjellene. Så det var barna i samfunnet, som ikke hadde spist dem, som kunne forklare hva som hadde skjedd, forklarer Naustvoll.

Lokaliteter langs hele kysten

I bergensområdet blir det eksempelvis kun tatt prøver i Ulvsundet på Sotra. Det nærmeste stedet det blir tatt prøver lenger sør er på Bømlo. Om du skal plukke skjell et stykke fra disse lokalitetene, så kan det være fristende å overse varselet. Det er jo tross alt «langt fra meg». 

Da kan vi stille en rekke tilleggsspørsmål. Er du inne i en fjord eller ute på kysten? Hvilken vei går kyststrømmen? Går den nordover kan det være en idé å sjekke varselet oppstrøms for deg. Er det pålands- eller fralandsvind? Blir algene tatt med innover mot der du er? Målet er å se litt hva som skjer i området rundt deg. 

– Mange er et stykke unna stasjonene, men det er det beste vi har. Desto lenger vekke du er fra området skjellene har vært testet, desto mer forsiktig bør du være. Dette er spesielt sårbart for kamskjell, sier Duinker