Havforskerne har laget sitt eget feltlaboratorium for blåskjell på Bømlo

– Det var overraskende da vi fant parasitten i 2016. Frem til da var norske skjell regnet som helt friske. Da parasitten ble funnet her, ble det slått full alarm. 

Det sier doktorgradstipendiat Mats Bøgwald om parasitten Marteilia refringens, som ble oppdaget i blåskjell på Bømlo under et overvåkings- og kontrollprogram for skjellsykdommene bonamiose og marteiliose.

Kort tid etter startet arbeidet med å kartlegge utbredelsen av parasitten, som i utgangspunktet kan smitte både blåskjell og østers. Dette utgjør en stor del av Bøgwald sitt doktorgradsarbeid.

Kun blåskjell blir smittet

Etter årevis med testing i akkurat denne pollen, viser det seg at østersene her er helt friske, mens blåskjellene var smittet av parasitten Marteilia refringens. Parasitten er helt ufarlig for mennesker, men sykdommen marteiliose kan føre til at skjellene dør av avmagring og skader i fordøyelsessystemet.

– Europeiske bestander av østers og blåskjell har vært hardt rammet av bonamiose, og marteiliose, som går på både flatøsters og blåskjell, sier havforsker og sykdomsekspert Stein Mortensen.

Perfekt miljø for feltlaboratorium

Det spesielle med lokaliteten på Bømlo – er at østers og blåskjell ligger tett i tett. I tillegg har forskerne kontroll på alt vannet som går gjennom pollen fordi den er så skjermet. Det skaper det perfekte miljø for et feltlaboratorium.

Og det er i denne pollen havforskerne arbeider med å lære mer om både parasitten og sykdomsforløpet. Akkurat nå jobber de med å kartlegge hvordan marteiliose utvikler seg under forskjellige temperaturer. Hypotesen er at spredningen av sykdommen henger sammen med temperatur og miljø.

– Det er indikasjoner på at det er en sammenheng mellom 17 grader i vannet og smitte. Nå vil vi se på om dette stemmer, forklarer Bøgwald.

1/4

Overvåker skjellene i et smittelaboratorium

Ved å hente friske skjell fra en annen lokalitet på Vestlandet og sette dem ut i pollen på Bømlo, kan de følge dem opp med en gang de er smittet. Da blir de umiddelbart flyttet inn på et smittelaboratorium hos Havforskningsinstituttet i Bergen.

Etter skjellene er akklimatisert blir de fordelt på fem temperaturer fra ni til 25 grader. Her har forskerne både kontrollskjell og smittede skjell i samme kar.

– Vi tar prøver av skjellene jevnlig for å undersøke utviklingen, og av vannet for å se om det er skilt ut sporer. Samtidig sammenligner vi dødelighet i de forskjellige gruppene, sier Bøgwald.

1/5

Må innom en «mellomvert»

Bøgwald arbeider også med å undersøke ulike mellomverter parallelt med temperaturforsøket.

På sikt skal han se på hvordan sykdommen smitter mellom skjellene. Trolig er mellomvertene til denne parasitten små hoppekreps i familiene Paracartia og Acartia. Sykdommen smitter nemlig ikke direkte fra skjell til skjell. 

Egentlig to Marteilia-varianter?

Tidligere trodde forskere at Marteilia refringens smittet både blåskjell og østers, men det er bevist at denne parasitten kun smitter blåskjell. Marteilia-varianten i blåskjell er nå foreslått som ny art, Marteilia pararefringens.

– Dette vil på sikt få konsekvenser for forvaltningen av både østers og blåskjell, men det kreves mer informasjon før parasitten skilles i to arter, sier Mortensen.

Og det er her pollen på Bømlo blir sentral.

Her er det kun funnet den nye arten, Marteilia pararefringens. På lokaliteten bor østers og blåskjell nærmest oppå hverandre, men det er kun blåskjellene som blir smittet. Det bygger oppunder teorien om at det er to forskjellige arter.