Ny app gir oppdretterne lusehjelp

«PreventLice» er et nytt webasert dataprogram som skal hjelpe oppdrettere langs kysten med å finne den beste beskyttelsen mot lakselus for hvert enkelt anlegg. Idéen er at de velger lokaliteten sin i programvaren – som deretter viser hvilken strategi for lusebeskyttelse som fungerer best basert på miljøet i området.

– Vi har mye informasjon om hvordan vi best kan utnytte de teknologiene vi har forsket mest på for å redusere lusesmitte. Nå ønsker vi å dele dette med alle oppdretterne, sier forsker Tina Oldham, som har ledet utviklingen av programvaren.

Les også: Slik halverte forskerne mengden lakselus i et oppdrettsanlegg

Utviklingen av programvaren er en del av et nylig avsluttet FHF-prosjekt. Oldham forteller at hovedmålet er å bruke all tilgjengelig informasjon, og summere den opp på en måte som gjør det mulig for alle å forstå.

Skal gjøre det enklere å velge lusestrategi

Tidligere har det vært stort fokus på å minimere kontakten mellom laks og lus i de øvre vannmassene, men under gitte forhold med endringer i for eksempel saltholdighet vil ikke det fungere. 

– Tanken bak «PreventLice» er at det skal være enkelt å velge en strategi som kan fungere godt, basert på de lokale miljøforholdene på de forskjellige lokalitetene, sier Oldham.

Appen er laget slik at den kan brukes på alle aktive oppdrettsanlegg i Norge.

Snorkel eller skjørt?

De luseforebyggende strategiene som er inkludert i programvaren er snorkelbarrierer og en dynamisk strategi som kombinerer skjørt, luft og dybdejusterbart lys og fôring. 

– Et skjørt er en presenning eller planktonduk som trekkes rundt merden for å hindre at lusen kommer inn, forklarer Oldham og fortsetter:

– En snorkelbarriere gjør at fisken blir holdt nede i dypet, men kan svømme opp til overflaten og fylle svømmeblæren via en snorkel. Etterpå returnerer den til dypet, hvor den har både lys og finner fôr. 

Noen steder kan det være stor variasjon i saltholdighet. Det er for eksempel typisk for fjorder der det er brakkvannslag hele året. 

– I slike områder bør strategien være dynamisk, altså at de ulike metodene kombineres og blir justert etter de faktiske miljøforholdene, sier Oldham. 

I praksis vil programmet foreslå å skjerme laks fra overflatevannet, om saltholdigheten er høy og lik gjennom hele vannsøylen. Mens når det er et brakkvannslag til stede bør man unngå at laksen oppholder seg i området rundt haloklinen. Altså den vertikale sonen i vannsøylen hvor saltholdigheten endres raskt med dybden.

Bruker NorFjords160 og NorKyst800

Miljødataene som presenteres i appen er hentet fra modellene NorFjords160 og NorKyst800. Disse modellene tar hensyn til tidevann, vind og bølger for å forutsi temperatur, saltholdighet og strømhastigheter i vannet i den norske kystsonen.

Modellen NorKyst800 er blant annet brukt i beregningene om hvordan lakselus spres i fjordene. NorFjords160 er et lignende modellsystem, men den har fem ganger bedre oppløsning.

Hvordan velge strategi?

Det første du gjør når du åpner appen er å velge hvilken lokalitet du vil se nærmere på. Dermed kan du se fordelene og ulempene med både snorkel- og dynamisk strategi. Her har vi valgt en snorkelstrategi for HI sin forskningsstasjon i Austevoll.

Dermed kan vi se nærmere på hvordan lokal saltholdighet, sjøtemperaturer, strømhastigheter og bølgehøyder vil påvirke hvor godt en snorkel fungerer basert på miljøvariasjonene gjennom et helt år. 

I tillegg tar appen for seg andre hensyn. Både gjellehelse, lusepress og alger er viktige faktorer som også må tas med i vurderingene. 

Webapplikasjonen er åpen for alle.