Rognkjeks reiser hjem

Det oppdaget forskerne da de gjorde genetiske analyser på 1669 rognkjeks fra hele Nord-Atlanteren.

– Vi ser at genene i enkelte områder skiller seg fra andre, sier havforsker Eeva Jansson.

– For eksempel hører rognkjeksene i Sognefjorden, Hardangerfjorden og Boknafjorden til samme genetiske gruppe, og en tilsvarende avgrenset gruppe kan vi finne i Kattegat/Skagerrak.

Sammen med andre HI-forskere og kollegaer fra Sverige, Island, UK, Danmark og Grønland har hun undersøkt genene til rognkjeks i hele Nord-Atlanteren.

– Rognkjeks finnes i mange havområder og langs kysten i mange land, men ingen har undersøkt om det er snakk om ulike bestander før. Nå vet vi at ulike områder har sine egne rognkjeks-bestander og at noen bestander ikke har så stor utstrekning, sier hun.

I Norge finnes det rognkjeks mange steder, noe som også gjenspeiler hvordan den er samlet inn:

– Det norske bidraget av fisk er fanget på HI-tokt langs hele kysten, i Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet.

Vet ikke hvorfor den er stedbunden

Nå viser altså genene oss at selv om denne arten finnes mange steder, så er den likevel forholdsvis stedbunden. Foreløpig kan ikke forskerne si noe om hvorfor det er slik.

– Foreløpig er hypotesen at enkelte områder har mer lokale rognkjeks som ikke flytter seg langt av gårde, omtrent som enkelte bestander av fjordtorsk. Vi har foreløpig ingen hypotese om hvorfor det er slik, sier Jansson.

Ulike hav har ulike bestander

Da forskerne så på hele Nord-Atlanteren, fikk de opp et tydelig genetisk bilde som viser at rognkjeks i ulike havområder er forskjellige.

– Vi ser at det er et stort skille mellom øst- og vestsiden av Atlanteren, samtidig skiller Østersjøen seg fra resten av Øst-Atlanteren, sier Jansson.

Forskerne fant også forskjeller mellom rognkjeks fra Grønland og Nord-Amerika, og mellom Island og Den engelske kanal og resten av Øst-Atlanteren.

I Norge fant forskerne genetiske forskjeller når de sammenlignet rognkjeks fra nord til sør.

– I Norge er det en relativt lik Øst-Atlantisk gruppe av rognkjeks, men vi ser likevel at det er økende forskjell i genene fra nord til sør. Og i tillegg har vi fjordbestanden på Vestlandet som skiller seg ut, sier hun.

Svalbard leverte overraskelse

Det var ikke bare i Norge at forskerne fikk noen overraskelser da de studerte rognkjeks-genene.

– Vi ble ganske overrasket da vi oppdaget at rognkjeks fra Isfjorden på Svalbard var helt unike, og mest like på rognkjeks fra Grønland, sier hun.

I denne fjorden «burde» fisken tilhørt den øst-atlantiske stammen slik som andre rognkjeks i området.

– Fisken fra Isfjorden var veldig lokal og skiller seg genetisk fra det generelle mønsteret i området, litt som med rognkjeks i Vestlandsfjordene.

Lojale mot gyteplassene?

– Resultatene viser at det over generasjoner er lite blanding av rognkjeks fra ulike områder. Det støtter en hypotese om at rognkjeks har foretrukne gyteplasser i samme område som de selv ble gytt, sier forskeren.

Dermed kan rognkjeks ha genetiske tilpasninger til et område på samme måte som laks er tilpasset livet i en bestemt elv.

Viktig kunnskap for fiskeri og oppdrett

De nye resultatene er viktig kunnskap i forbindelse med både fiskeri og oppdrett.

– Dersom det drives intenst fiske etter arten i ett bestemt område, kan en risikere å fiske opp en lokal bestand og dermed miste de genetiske tilpasningene som kan ha skjedd over mange generasjoner.

Rognkjeks blir også brukt som lusespisere på oppdrettslaks, også her kan de ulike genene gi utfordringer.

– Det er fisket stamfisk av rognkjeks i ulike områder. Disse blir brukt til å produsere rensefisk til oppdrettsnæringen. Dersom denne fisken, som da kan ha en blanding av gener fra ulike områder, rømmer, kan den påvirke genene til den lokale rognkjeksen, sier hun.

Referanse:

Jansson, Eeva, et al. "Global, regional, and cryptic population structure in a high gene-flow transatlantic fish." Plos one 18.3 (2023): e0283351.