«Brakkvann» fungerer bra til avlusing

Lakselus er en stor utfordring for oppdrettsnæringen fordi den kan skade fisken i merdene og fordi den har negative effekter på villaks og ørret.

De siste tiårene har lakselusinfeksjoner blant annet blitt behandlet med kjemikalier. Disse medisinene fjernet lusene fra fiskene i merdene, men gjorde også skade på dyr nær merdene.

– Den gjentatte bruken av sånne stoffer har ført til en gradvis økende motstandsdyktighet mot stoffene i lakseluspopulasjonen. Mange av stoffene er derfor ikke lenger i like utstrakt bruk som tidligere, sier havforsker Samantha Bui.

Drar tidligere opp i elva med lus

Men lakselusen har en ulempe. Den har tilpasset seg et liv i saltvann og trives ikke når saltnivået synker under et visst nivå. Den liker seg altså ikke i ferskvann og brakkvann.

Når vill laksefisk blir kjønnsmodne, drar de tilbake for å gyte i den samme elven som de selv klekket i.

– Men vi har sett at sjøørret som er tungt infisert med lakselus drar tilbake til elven tidligere enn forventet. Grunnen til denne tidligere hjemkomsten tror vi skyldes ferskvannets avlusende effekt, sier Bui.

Gjør sjøvann om til brakkvann

Den samme effekten kan også utnyttes ved å behandle lakselus med brakkvann på oppdrettsanleggene. Men å transportere store mengder ferskvann til oppdrettsanleggene er hverken enkelt eller særlig bærekraftig.

– Derfor har nanofilterteknologier blitt utviklet for å avsalte vannet i brønnbåter ute på anleggene, forteller Bui.

Med denne metoden blir ioner, som natrium og klor, fjernet fra vannet. Resultatet blir vann som er litt annerledes kjemisk og med bittelitt høyere saltnivå enn ferskvann. Nesten som brakkvann.

Mellom 30 minutter og 48 timer

Avlusing med brakkvann har allerede blitt brukt av næringen, men hvordan påvirker behandlingen fiskevelferden? Og hva er den optimale lengden på badebehandlingen?

For å få svar på disse spørsmålene gjennomførte havforskerne et forsøk på HI sin stasjon i Matre.

Laks på 350 gram ble først infisert med lakseluslarver, før de fikk vokse seg større. Så ble de behandlet i brakkvannsbad i perioder på mellom 30 minutter og 48 timer. Antall lus ble talt før og etter behandlingene. I tillegg ble det tatt blodprøver av fiskene for å undersøke blodsammensetningen og saltbalansen.

95 prosent av lusene forsvant

Før behandlingen var det i gjennomsnitt 13 lus per fisk.

– Etter en time i brakkvannet så vi at antallet lus på fiskene hadde sunket jevnt, og mellom én og tre timer sank antallet lus kraftig, forteller Bui.

Etter tre timer med brakkvannsbehandling var lusetallet på fem prosent i forhold til nivåene før behandlingen. Til sammenligning holdt lusetallet på kontrollgruppen i sjøvann seg på 85 prosent av nivåene før behandlingen.

– Vi så altså at brakkvannet var effektivt og fjernet det aller meste av lus på kortere tid enn vi hadde forventet, sier havforskeren.

Resultatene er nylig publisert i rapporten «Delousing Efficacy and Physiological Impacts on Atlantic Salmon of Freshwater and Hyposaline Bath Treatments».

Kjempesmart eller ikke smart i det hele tatt?

Når 95 prosent av lusene fjernes, er 5 prosent av lusene igjen på fisken.

– Det smarte med det er at man reduserer lusemengden i merdene og luselarvene som spres i miljøet. Men det som ikke er smart i det hele tatt, er at man samtidig favoriserer lakselusene som behandlingen ikke virker på, sier forsker Rasmus Skern-Mauritzen.

Veterinærinstituttet har i overvåkning av ferskvannsfølsomhet sett indikasjoner på at det kan være en tendens til økt ferskvannstoleranse etter at ferskvannsbehandlinger har vokst frem.

– Det er bekymringsverdig. Men det er for mye vi ikke vet om hvordan den toleransen oppstår, favoriseres og blir spredd til at vi med sikkerhet kan si om ferskvannsbehandlinger er klokt på lang sikt, sier Skern-Mauritzen.

Fisken ble stresset

Forskerne så også en umiddelbar endring i blodets kjemi da fiskene ble plassert i brakkvannet, og denne endringen varte under hele behandlingen.

Da forskerne undersøkte saltbalansen, så de også at ione-konsentrasjonen sank underveis i behandlingen fordi ioner forlater blodet og blir erstattet av vann.

– Til sammen viser disse resultatene at det er viktig å begrense lengden på behandling med ferskvann eller brakkvann, sier forsker Angelico Madaro.