Denne vanlige rovfisken har du sikkert aldri fått

Lysing er en klimavinner som det har blitt mer av i Nordsjøen og trolig i kyststrøk, særlig på Vestlandet. Den er et glupsk råskinn, men lar seg ikke overliste av hva som helst.

– For å fiske målrettet etter lysing, må du fiske fra båt med agn. Stort agn, sier forskningstekniker Jan Hinriksson.

Et «nytt» stangfiske

Hinriksson er blant HI sine fremste stangfiskere – en ekspertise som trengs når forskerne må ha tak i spesielle arter, for eksempel til merking. Jan Hinriksson er en kjent figur i det norske arts- og stangfiskemiljøet.

– Stangfisket etter lysing skjøt fart på Vestlandet for circa ti år siden. Siden da har både metodene og interessen utviklet seg, forteller eksperten.

Han begrunner det med at lysingen smaker nydelig, har flotte farger, svære tenner og en helt egen atferd. Den har blitt kalt både «kaldtvannsbarracuda» og «havets gjedde» i miljøet.

– Lysingen er kanskje vårt mest spennende mål i 2-10-kilosklassen. Den er et vanlig innslag i kyst- og fjordstrøk til og med Trøndelag i nord. Hordaland er en hotspot med mange sværinger, sier han.

Likevel er det få «vanlige» fritidsfiskere som kjenner til lysingen. Så hvordan får du den?

Riggen

– Agn, agn og mye agn – gjerne en hel makrell og aldri mindre enn en halv filet. Feit fisk er best for filet, mens småsei, vassild og sypike funker topp som helt agn.

Hinriksson anbefaler å bruke et søkke på rundt 200-400 gram og en kraftig fortom på 20-30 cm før du ender opp i en stor krok (størrelse 6/0-12/0).

– På grunn av de sylkvasse tennene, bør fortommen være en millimeter tjukk, gjerne polstret med gummislange nederst mot kroken.

– Gummislangen kan med fordel være selvlysende. Og suppler gjerne med et blinkende lys. Lysingen er passende nok den arten der vi ser best effekt av kunstig lys.

Fiskeplassen

Fisket etter lysing foregår fra båt. Men ikke på «klassiske» fiskeplasser.

– Nei, du skal unngå de typiske bratte skrentene og heller oppsøke flat mudderbunn på 70-150 meters dyp. Gjerne med tilknytning til dypere vann. Litt strøm og små topper på bunnen er bra.

– Når det er sol og fint holder lysingen seg gjerne på bunnen og lurer. Er den ikke der, kan du fiske deg sakte oppover til 50 meter med gode pauser, og ned igjen.

Hinriksson tipser om at det er sjøkart som viser dybde tilgjengelig på Internett for de som ikke bruker ekkolodd.

Her har Jan satt ring rundt et tilfeldig, typisk lysingterreng. (Trykk for å se stort.)
– Jeg aner ikke om det er lysing der, men det ser helt riktig ut på kartet, sier han. (Kartutsnitt fra Gulesider.)

Hugget

Lysingen hugger rart, skal vi tro Hinriksson. Den angriper fra nedenunder, tar gjerne agnet rolig og står dønn i ro. En stund.

– Her er det en refleks for mange å løfte stanga for å sørge for at fisken sitter. Men det skal du absolutt ikke gjøre med lysingen. Da mister du både fisken og agnet.

– Lysingen skal ha en kunstpause. Pust rolig og hold stille til den setter fart mot dypet og du kjenner skikkelig motstand. Da løfter du stanga. Vær klar for et basketak.

Fisken er nemlig beryktet for å være brutal i både utseende og kampvilje.

Tennene

I båten kan det være lurt med en lang kraftig tang for å løsne kroken.

– Tennene er så skarpe at det ikke er sikkert du kjenner det engang hvis du kommer borti. Før det plutselig pipler blod fra fingrene. De er absolutt ingen spøk.

1/2

Men på kjøkkenet er den til gjengjeld søt og mild. Lysingen er enkel å filetere og den er fast og god i fisken. 

– Den er tilgivende og passer til mange ulike tilberedninger, sier Hinriksson.

– Lykke til!