Tema: Lysing

Lysing er stort sett en predator på både pelagiske- og bunnfiskarter (sei, makrell, øyepål, sild og kolmule) og krepsdyr (reker og krill). Analyser av mageinnhold har påvist at lysing også spiser lysing, men graden av kannibalisme er avhengig av område og størrelsen på fisken. Genetiske analyser viser at lysing i Nordsjøen er forskjellig fra fisk nord for 62^oN og Skagerrak/Kattegat, og at variasjonen er mindre fra lysing vest for Skottland og Biscayabukten.

Mens lysing langs den spanske nordkysten og i Biscayabukten gyter hele året (hovedsakelig fra januar til juni), gyter lysing i Nordsjøen og utenfor Møre og Romsdal mellom juni og oktober. Hann- og hunnfisken blir modne når de er henholdsvis > 40 og > 50 cm lange. 

Det er vanskelig å bestemme alderen på lysing, blant annet på grunn av falske årssoner og utydelig otolittkjerne, og merkeforsøk med gjenfangster har påvist at lysing vokser mye raskere enn tidligere antatt.

I perioden 2005–2015 er det observert en økning i tettheten av lysing i nordlige og sentrale Nordsjøen, spesielt i sommer- og høstmånedene. Dette skyldes en forflytting av stor og moden lysing inn i disse områdene, blant annet for å gyte. Siden 2016 har tettheten i Nordsjøen minket til mer eller mindre 2005-nivå. 

Med sitt hvite og faste kjøtt er lysing en ettertraktet matfisk, spesielt i Europa, der Spania har den største markedsandelen foran Portugal, Frankrike og Italia.

Status og råd

Lysing i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat er forvaltet som del av den ”nordlige” lysingbestanden, som dekker områdene fra nord for Biscayabukten, vest for Irland og hele Nordsjøen (sør for 62°nord). Lysing langs norskekysten nord for 62° er ikke del av dette forvaltningsområdet.

Fiskeri

I perioden 2007–2016 ble de norske totalfangstene nesten femdoblet, og økte fra 1200 tonn til over 7000 tonn. 

Historisk sett blir mer enn 60 % av den årlige norske lysingfangsten tatt med garn og bunntrål. Fra 2010 økte andelen av fangst fra bunntrålfiskeriet i Nordsjøen til nesten 90 % i 2016, og har minket til omkring 40 % i 2023. I samme tidsperiode har andel i fangstene med garn og snurrevad økt til henholdsvis 22 % og 37 % i 2023.

Langs kysten av Møre og Romsdal tas mesteparten av lysingfanstene med garn (mellom 50 % og 90 %). Fangstene med bunntrål var høy (opptil 50 %) i perioden 2010–2016, og er på 5 % i 2023. Siden 2005 er det tatt mellom 400 og 1600 tonn fisk årlig, med høyest fangst på 1600 tonn i 2021. I 2023 var totalfangsten 764 tonn. 

Norsk fangst av lysing i Skagerrak er forholdsvis liten og har vært under 100 tonn siden 2008, mens totale landinger er på omtrent 24 tonn i 2023.