Gå til hovedinnhold

Enda mer treffsikre modeller skal bedre dyrevelferd og redusere smitte


Oppdrettsanlegg med en liten lettbåt ved siden av.
Fotograf: Eivind Senneset / Havforskningsinstituttet

Modeller forteller hvordan sykdom og parasitter kan drive mellom ulike oppdrettsanlegg. Nå går forskere fra de store norske forskningsmiljøene sammen for å gjøre treffsikkerheten til modellene enda bedre.

I tillegg skal forskerne foreslå en område-inndeling som reduserer smitte mellom oppdrettsanlegg.

Dette er bakgrunnen for OptiLok-prosjektet hvor forskere fra de største norske forskningsmiljøene skal samle all tilgjengelig kunnskap om smittestoff og vannstrømmer. Målet er å beregne vannkontakt og smitterisiko mellom oppdrettslokaliteter.

– Basert på denne gjennomgangen skal vi gi en anbefaling for en mer hensiktsmessig plassering av oppdrettsanlegg langs kysten med bedre biosikkerhet og også en større forutsigbarhet for næringen, sier Ingrid Askeland Johnsen som leder det nystartede prosjektet.

Havstrømmene – både fordel og ulempe

Havstrømmene og mengden vann som fraktes langs kysten og i fjordene våre er et av suksesskriteriene i norsk fiskeoppdrett. Men det er også de som kan frakte smittestoffer fra ett anlegg og videre til andre når det oppstår sykdom eller parasittangrep.

– Vannsirkulasjonen bidrar dermed til spredning av smittestoffer og påfølgende risiko for fiskesykdom. Dette er utfordrende både for dyrevelferden til oppdrettsfisken i tillegg til at det er et økonomisk problem for næringen, sier Johnsen.

Skal beregne smitterisiko mellom anlegg

Det har i mange år vært vanlig å bruke hydrodynamiske modeller for å forstå sirkulasjonen i vannmassene, og det er også vanlig å bruke de til å beregne smitterisiko mellom oppdrettslokaliteter.

– I Norge har vi flere slike modeller som er utviklet av ulike aktører, men det finnes foreløpig ikke en enhetlig og omforent modell for smitterisiko for havbruksnæringen, sier Johnsen.