Publisert: 16.10.2023 Oppdatert: 26.10.2023
Det innebærer mer enn en tredobling av fjorårets kvoteråd, som var på 62.000 tonn.
Det var gode registreringer av lodde under økosystemtoktet i Barentshavet. Norske og russiske havforskere mener derfor at det er forsvarlig å fiske opptil 196.000 tonn lodde i 2024.
Fiskeriet etter barentshavslodde skjer på kjønnsmoden lodde, som vandrer inn til kysten om vinteren for å gyte.
– Toktresultatene viser at det er 3-åringene, altså 2020-årsklassen, som bidrar mest til den modnende bestanden som det kan høstes fra. Samtidig er det flere 4-åringer enn det har vært siden 1980, som også bidrar vesentlig til den modnende bestanden, sier havforsker Georg Skaret.
Skaret sitter i den norsk-russiske forskergruppen som gir kvoterådet.
(Les hvorfor det ikke går via det internasjonale havforskingsrådet ICES: – Et tilnærmet normalt kvoteråd)
Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet er den viktigste kilden til kunnskap om loddebestanden.
– I fjor var mengden lodde i russisk sone ukjent, som følge av tekniske problem med det russiske fartøyet. Den manglende dekningen på russisk side førte til større usikkerhet, noe som ble reflektert i rådet som ble gitt for 2023. I år hadde russerne god dekning, noe som gir godt datagrunnlag for kvoterådet, forklarer Skaret.
Lodda er en kortlevd art, og utbredelsen varierer kraftig fra år til år ut fra størrelsen på bestanden, alderssammensetning og temperatur. Loddebestanden har variert mye over tid, men har nå vært relativ stabil siden 2021.
For to år siden var 2019-årsklassen den mest tallrike som noen gang er målt. Men vekt og lengde både for denne årsklassen og for 2020-årsklassen, var i fjor blant de laveste noen gang målt.
– Også årets målinger viser lav lengde og vekt ved alder for både 2-, 3- og 4-åringer som indikerer svak vekst, trolig som følge av konkurranse om føden, sier Skaret.
Denne uka møtes Norge og Russland til digitalt møte i den norsk-russiske fiskerikommisjonen og loddekvoten for neste år blir da endelig fastsatt.