Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Potensial og utfordringer ved økt bruk av tang og tare

Tang og tare

Dette kan man høste mer av og bruke både til mat og i fôrindustrien.

Fotograf: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet

Kronikk i IntraFish 1. oktober 2023: Tang og tare-bruk i mat og fôr forutsetter også full kontroll på nivå av tungmetaller og jod.

Publisert: 03.10.2023 Forfatter: Gro-Ingunn Hemre

Tang og tare kan være gode, nye råvarer inn i både fôr og matkjeden dersom vi gjør det kunnskapsbasert, og har tilstrekkelig nok data til å vite konsekvensene av økt bruk.

Et økt bruk av tang og tare inn i fôr og matkjeden kan gi store fordeler, fordi de inneholder fiberkomponenter som gir økt viskositet og binding, de inneholder en del glutamat som kan påvirke smak og de inneholder viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler, fiber, omega-3 fettsyrer og protein.

Spesielt er brunalger rike på mineraler og fiber, som igjen er forbundet med positive helseeffekter på oss konsumenter. Dersom tang og tare skal inn i fôrkjeden til oppdrettsfisken vår, kan derimot høyt innhold av fiber være en ulempe. Men vi trenger mer kunnskap. En del analyser eksisterer, som viser stor variasjon i mineralinnhold, spesielt jod og tungmetallene kadmium og uorganisk arsen. Verdens matvareorganisasjon har også vurdert potensialet for tang og tare, og rapporterer betydelig økt bruk, og peker på betydningen av mer kunnskap slik at ressursen trygt kan brukes inn i matkjeden (FAO and WHO 2022).

Har gjort forsøk

Havforskningsinstituttet har analysert ulike tang- og tarearter. Generelt viste noen av brunalgeartene noe høyt nivå av kadmium og uorganisk arsen, men de artene som produseres kommersielt i Norge (sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta)) har relativt lave nivåer av både arsen og kadmium. De kan imidlertid inneholde noe høye jodkonsentrasjoner. Jod er høyest i brunalger, og spesielt i Saccharina- og Laminaria-artene, som varierer fra 2000–6000 mg/kg tørrstoff, mens både grønn- og rødalger er lave i jod (Duinker mfl. 2020, Knowledge update on macroalgae food and feed safety | Havforskningsinstituttet (hi.no)). Det er gjort en del forsøk for å redusere jod-innhold, bl.a. ved steaming /koking og rehydrering, noe som er vist å kunne gi betydelig tap av jod.

Andre mineraler som vi trenger, (jern, sink, selen, kalsium, kalium, magnesium, natrium og fosfor), finnes også i tang og tare, og er med å øke ernæringsverdien av denne ressursen, relativt gode innhold av disse mineralene er positivt i forhold til både fiskens og fiskespiserens helse.

Jod i riktige mengder

I et annet studium utført ved Havforskningsinstituttet ble det samlet inn 96 kommersielt tilgjengelige tang- og tareprodukter og analysert innhold av jod. Produktenes jod-innhold varierte fra 128 til 62400 mg/kg, artene med høyeste nivå var fingertare med snittverdi 7800 mg/kg, og sukkertare med snitt på 4469 mg/kg. For 54 av produktene vil en daglig porsjon, eller dose, føre til overskridelse av øvre tålegrense (Aakre mfl. 2021, Commercially available kelp and seaweed products – valuable iodine source or risk of excess intake? | Food & Nutrition Research (foodandnutritionresearch.net).

I Europa og Norge er det en utfordring med lav jodstatus i befolkningen, og økt inntak av brunalger har økt i popularitet, skriver forfatterne av en oversiktsartikkel som viser innhold og variasjon i jod-innhold (Blikra mfl. 2022). Innholdet av jod varierer mye, og noen tang- og tarearter kan inneholde så høye nivå at det gir helseutfordringer på samme måte som for lite jod. Jod skal man ha i riktige mengder, ikke for lite, og ikke for mye. Jod er livsnødvendig for danning av tyroidhormoner, som regulerer svært mange stoffskiftefunksjoner; som igjen påvirker vekst og utvikling av bl.a. nerve- og hjernefunksjon.

Noen studier viser at barn med et sunt jod-nivå i blodet, har bedre språkutvikling og gjør det bedre på skolen. Verdens helseorganisasjon anbefaler derfor jod-rik mat (bl.a. mager fisk) for å sikre barns utvikling. I Europa er anbefaling et maks inntak av jod / dag 600 mg/kg for voksne, og 200 mg/kg for barn (SCF, 2002). Blant mange er tare ansett som trendy, og sagt å være «supermat», og utgjør stadig større andel av tilsetningsstoffer i matkjeden (Nova mfl. 2020). Ifølge FAO/WHO brukes tang og tare i supper og salater, sushi-wrappings, som tilsetningsstoffer for å øke ernæringsverdi og viskositet, og som smaksforsterker.

Full kontroll

Også i Nord-Europa har tang og tare-produksjon og høsting økt i volum. Man trenger ikke gjødsle for å få god vekst, næringsstoffene tas fra omgivelsene, og tang/tare er gode CO2-bindere, altså et positivt regnskap både for klima og matsikkerhet. Dette kan være en av grunnene til den økte produksjon der brunalger dominerer.

I Norge dominerer sukkertare og butare produksjonen av makroalger, begge disse artene kan inngå i fôr- og matkjeden. For fôrkjeden (til fisk) er det en forutsetning at man får kontroll på hvordan håndtere høye nivå av ufordøyelige karbohydrater, for andre landdyr er det funnet at tilstedeværelsen av bl.a. laminarin, fucoidan og polyfenoler som finnes mye av i tare, kan være positivt i forhold til dyrenes helse (FAO/WHO). Bruk i mat og fôr forutsetter også full kontroll på nivå av tungmetaller og jod. Innholdet av jod i brunalger varierer etter årstid, alder, art og hvor den vokser. Selv om både sukkertare og andre brunalger kan være høye i jod, trenger vi mer data for å identifisere variasjonen av både mikronæringsstoffer og tilgjengelig protein, samt hvordan karbohydratene i tang og tare påvirker fiskens helse, og spesielt tarmhelse.

Kan ha stort potensial

I en rapport til Mattilsynet konkluderer forskere fra Havforskningsinstituttet at tang og tare (brun- og rødalger) inn i matkjeden; fra fôr til insekter, som igjen blir deler av fôret til fisk, kan ha stort potensial. Men det kan være noen utfordringer å få tang og tare inn i matkjeden, derfor er det viktig med oppdatert og tilstrekkelig kunnskap. Selv om tare er rik på jod og noen tungmetaller, førte det å tilsette tare i maten til rotter verken til opptak av store mengder av arsen eller kadmium, og gav heller ingen tegn til problemer med høyt jod-innhold. Rotter har imidlertid høy tåleevne for jod, og kan ikke direkte sammenlignes med effekten på mennesker.

I forsøk med laks, gitt insekter fôret med tang/tare, fikk laksen et fôr «anriket med jod og n-3 fettsyrer fra tare», dette førte til god ernæring og en sunn og robust fisk (Duinker mfl.2020). Mattrygghet blir dermed godt ivaretatt for oss som spiser laksen, selv om den har fått fôr med insekter som igjen er fôret med tang og tare. I tillegg ser vi at overvåkingen av oppdrettsfisk (HI på oppdrag fra MT), for 2022, ikke gir noen overskridelser av uønskede stoffer (Bernard mfl 2023). Om det er brukt insektsmel i fôret til noen av disse oppdrettsfiskene, er ukjent.

Referanser