Gå til hovedinnhold

Har observert lite brennmaneter langs norskekysten i sommer


Rød brennmanet fotografert underfra mot blålig vannoverflate

Før brennmaneten blir til den vanlige maneten vi kjenner, har den et bunnlevende livsstadium om vinteren.

Fotograf: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Men det har vært mye amerikansk lobemanet og andre sjeldne arter.

– I år har vi fått inn 300 observasjoner av maneter. 200 av dem kom i sommer, men det er ikke så rart. Det er jo da folk er ved sjøen og kan se ting. Vi har fått inn observasjoner fra hele norskekysten – fra innerst i Oslofjorden og helt til Finnmark, sier havforsker Tone Falkenhaug.

Alle observasjonene er kommet gjennom folkeforskerportalen Dugnad for havet – der publikum kan registrere interessante funn de gjør langs kysten.

– Det som skiller seg ut i år, er at det har vært uvanlig lite brennmaneter. Det har vært lite av den vanlige røde brennmaneten, men heller ikke så mange observasjoner av blå brennmanet, sier forskeren.

Et mysterium på havbunnen

Men hvorfor det er slik, er vanskeligere å svare på.

– Det er det store spørsmålet som alle lurer på. Det forskes nesten ikke på maneter, men vi har noen teorier. Én av dem har å gjøre med temperaturen i sjøen om vinteren, sier Falkenhaug.

Før brennmaneten blir til den vanlige maneten vi kjenner til om sommeren, har den et bunnlevende livsstadium om vinteren.

– Så da er det forholdene på havbunnen om vinteren som kan påvirke hvor mye maneter det blir neste sommer, for eksempel temperatur. Men akkurat hva det er, det vet vi ikke, sier hun.

Årets forsommer var ekstra varm, og brennmaneten liker ikke høye temperaturer, så da trekker den seg ofte ned i dypet.

– Men da resten av sommeren ble kjølig, var det fortsatt lite maneter langs kysten. Så det bare bekrefter at det har vært lite brennmaneter denne sesongen.

Amerikansk lobemanet dukket opp i 2005

Havforskerne har imidlertid fått inn en del observasjoner av andre manetarter.

– Det har vært en sommer med store mengder av amerikansk lobemanet, sier Falkenhaug.

Tett i tett med lobemaneter fremstår som en stjernehimmel mot mørk bakgrunn
Amerikansk lobemanet hører, som navnet sier, ikke naturlig til å økosystemet langs norskekysten. (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)

Maneten, som på latin heter Mnemiopsis leidyi, er en fremmed art i Norge, og dukket opp i norske havområder i 2005.

– Siden den gang har den vært vanlig å se på sensommeren langs kysten i Sør-Norge. Men i år har det vært ekstra store tettheter. Det begynte i Oslofjorden i juli, og nå har vi fått observasjoner helt til nord for Bergen på Vestlandet, sier Falkenhaug.

Amerikansk lobemanet, som ikke hører naturlig til i økosystemet langs norskekysten, spiser dyreplankton.

– Så hvis det er store mengder av arten, kan den ha en lokal effekt på mengden med dyreplankton, sier havforskeren.

Perlesnormaneten kommer

Manetsommeren har også vært preget av litt mer sjeldne arter, som lungemanet, kompassmanet og klamremanet.

– Det kan tyde på at det har kommet vannmasser fra det sørlige Nordsjøen eller atlantiske vannmaser inn til kysten vår med disse manetene som passasjerer, sier Falkenhaug.

Den sjeldne maneten bidevindsseiler har også blitt observert i Norge i høst. Det har kun skjedd en gang tidligere – i 2011.

I slutten av august har havforskerne også begynt å få inn observasjoner av perlesnormanet (Apolemia uvaria) – en art som kan være dødelig for oppdrettsfisk.

– Den ser ut til å bli mer vanlig om høsten og vinteren. Dette er en manet vi følger med på, slik at vi kan varsle oppdrettere hvis det blir store oppblomstringer. Derfor er vi veldig takknemlige for folk som melder inn disse observasjonene på Dugnad for havet, sier havforskeren.

Perlesnormanet sett fra undersiden og opp mot havoverflaten. Den består av en koloni med maneter - omtrent som en lang snor.
Perlesnormaneten har tidligere forårsaket massedød av oppdrettsfisk. (Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet)