Simulerer oljeutslipp for å finne ut hvor lenge skreien blir påvirket

Man bruker ofte uttrykket «den nye oljen» - men det er fortsatt både aktivitet og inntjening på den originale varen også.  

Norge produserer rundt 100 millioner kubikkmeter olje per år. Og selv om ulykker er sjeldne, så kan de skje – og det må det være en beredskap for. 

For å vite hvor stor beredskapen bør være, må man vurdere risiko. Å vurdere risiko er en viktig del av prosessen når nye lisenser skal tildeles. Det er her havforskerne kommer inn i bildet. 

Forsøk på individer viste alvorlige helseskader – men hva med hele bestanden? 

At fisk og andre dyr kan dø eller bli alvorlig skadet av oljesøl, er godt dokumentert. 

Lab-forsøk på Havforskningsinstituttet (HI) har blant annet vist at fiskeegg og -larver ikke tåler olje, at selv en liten oljedråpe påvirker hysa sitt hjerte og at polartorsken er særlig sårbar.  

– Dette er nyttig kunnskap, men begrensningen med forsøk på labben er at de bare viser oss effekter på enkeltindivider, sier forskningssjef Frode Vikebø. 

Forsøkene har gitt forskerne kunnskap om hvor store – eller strengt tatt små – doser oljesøl som skal til, før fisk får ulike skader eller dør. 

– Men vi trenger også å vite noe om effekten på bestanden, alle individene av en fiskeart i området. Da må vi bruke modeller. 

Har beregnet hvordan en olje-ulykke vil ramme skreien i gytetiden 

I en modell kan forskerne «skru på» et oljeutslipp og endre på hendelsen slik de ønsker, for eksempel posisjonen til, styrken og varigheten av utslippet. Slike modeller er HI-forsker Håvard G. Frøysa ekspert på. 

Han har modellert hvordan et stort oljeutslipp i Lofoten under gyteperioden til skreien vil arte seg. Det er ikke petroleumsvirksomhet i området i dag, men det har vært et stort politisk tema tidligere.  

 – Vi valgte et scenario som var ganske «worst case»; et stort, langvarig utslipp på 90 dager, midt i den viktige gyteperioden til skreien. Men helt urealistiske mengder var det ikke. Den totale mengden olje som vi slapp ut i scenarioet vårt er omtrent halvparten av Deepwater Horizon-ulykken, forklarer Frøysa. 

Fisk tåler minst tidlig i livet 

Studien så spesielt på hvordan egg og larver ville bli påvirket. Det er nemlig godt dokumentert at fisk er mest sårbare i de tidlige livsfasene.

Midt i gytesesongen i Lofoten er det naturlig nok mye egg og larver i vannmassene.  

– Litt forenklet så har jeg simulert hvordan egg, larver og olje driver nordover med kyststrømmen. Fra dette kan jeg tallfeste hvor stor andel egg og larver som ville blitt eksponert for oljesøl. Deretter kan jeg estimere hvordan en slik oljeulykke kan påvirke skreibestanden. 

Oljeutslippet vil ha tre faser – og en «topp» 

Resultatene viser at et slikt oljeutslipp i Lofoten vil eksponere egg og larver for olje gjennom tre ulike faser. 

Om vi følger en enkelt larves reise, vil den arte seg noenlunde slik; 

1. Først: Noen dager med gradvis økende nivå av olje i sjøvannet rundt larven.
2. Så kommer toppen, med en markant høyere eksponering, som larven blir utsatt for i noen timer.
3. Deretter vil larven bli utsatt for olje i sjøvannet rundt seg i omtrent tre døgn til før nivået av olje gradvis faller. 

– Det som er nytt i denne studien er at vi ser at oljekonsentrasjonen blir gradvis høyere og at man så får en forbigående, markant «topp» før det ebber ut, sier Frøysa.

Usikkert hva «toppen» betyr for helseskader på fisken 

Havforskerne vet nå mer om hvor mye og lenge egg og larver ville ha blitt utsatt for oljesøl etter et større utslipp, men konsekvensene av de ulike fasene må forskes videre på. 

For eksempel må man vite mer om hvor raskt egg og larver tar olje opp i seg. 

– Om oljen raskt går inn i «systemet» til fisken, så betyr det at «toppen» vil være svært giftig. Men dersom opptaket av olje går tregere i kroppen til fisken, så har ikke «toppen» en så avgjørende rolle, da er det mer problematisk med den jevne, langvarige eksponeringen for oljesøl, sier Vikebø. 

Vil styrke lab-forsøkene, og gi en bedre vurdering av risiko 

Modellørene anbefaler at man i nye lab-forsøk på oljeeksponering også tester hvordan egg og larver reagerer gjennom en «topp»-konsentrasjon.

Fram til nå har forsøkene på labben stort sett vært å utsette egg og larver for en relativt lavere fast konsentrasjon av olje over et bestemt antall dager. 

– I dag vet vi for lite om hvordan oljesøl kan påvirke hele bestander. For å få mer kunnskap, må det gjøres flere forsøk i lab. Den nye kunnskapen om hvordan egg og larver vil bli eksponert gjennom et utslipp, kan brukes til å gjøre slike forsøk i lab enda mer presise, sier Håvard G. Frøysa.  

Det vil så gi grundigere og sikrere risikovurderinger. 

Referanse 

Håvard G. Frøysa m.fl. Mind the gap – Relevant design for laboratory oil exposure of fish as informed by a numerical impact assessment model. Science of The Total Environment, 2023. 

Denne studien er en del av en HI-ledet arbeidspakke i forskningsprosjektet SYMBIOSES III. Prosjektet er ledet av Akvaplan-niva med Havforskningsinstituttet, SINTEF Ocean, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo som samarbeidspartnere.