Lar oppdrettstorsk "rømme" for å studere overlevelse og adferd

– Vi har for lite kunnskap om miljøeffektene fra torskeoppdrett. Mye av kunnskapen er også fra forrige runde med torskeoppdrett tidlig på 2000-tallet, mens fisken som brukes nå er 6. generasjon oppdrettstorsk, sier havforsker og prosjektleder Pål Arne Bjørn.
 
Sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet og Nofima er han i gang med å samle ny kunnskap om torskeoppdrett.

– Forhåpentligvis bidrar dette forsøket til oppdatert kunnskap om oppdrettstorsk når det gjelder både overlevelse og adferd etter rømming, og interaksjoner med vill torsk, sier han.

74 torsk spores med lyttebøyer

Nå i april ble 74 oppdrettstorsk på 1,3-3,6 kg satt ut i Langfjorden i Loppa kommune i Vest-Finnmark.

– Dette er 6. generasjon oppdrettsfisk som er avlet fram i avlsprogrammet til Nofima. Blir dette vellykket, kan det bli flere utsett med fisk av ulik størrelse, sted og tid, men maksimalt 225 oppdrettstorsk, sier Bjørn.

Hver oppdrettstorsk er utstyrt med et indre akustisk merke som sender signal til lyttebøyer. Disse er allerede er utplassert i Langfjorden som en del av Havforskningens strategiske satsing på kystforskning i nord. Fisken er også merket med et ytre merke for å bli gjenkjent av fiskere.

Kan sammenligne adferden til oppdrettstorsken med vill kysttorsk og skrei

Gjennom tidligere forsøk er flere hundre kysttorsk og skrei merket med akustiske sendere, både i Langfjorden og nabofjorden Frakkfjorden. Forskerne har dermed mye data om hvordan disse villfiskene beveger seg i fjordene. Nå får de tilsvarende data for «rømt» oppdrettstorsk. Dermed kan de sammenligne adferden til vill- og avlet torsk, og undersøke hvordan de påvirker hverandre.

– Det er svært viktig å vite om villfisken må dele oppvekst og ikke minst gyteområder med rømt oppdrettstorsk, sier Bjørn.

Dersom oppdrettstorsken gyter på samme sted og til samme tid som villfisken frykter forskerne innblanding av gener fra oppdrettstorsk i ville torskebestander, på samme måte som har skjedd for laksen i mange av elvene langs kysten.

– Risikoen for dette vurderer vi som høy, fordi oppdrettstorsken i motsetning til oppdrettslaksen, allerede er i nærheten av gyteområdene når den rømmer. I tillegg er bestandene av kysttorsk allerede i dårlig forfatning langs store deler av kysten, noe som gjør de spesielt sårbare for genetisk innblanding, sier han.

Sjekker om lakseoppdrett og torskeoppdrett kan påvirke hverandre

I Langfjorden og fjordene rundt er det flere oppdrettsanlegg for laks.  

– Vi ønsker å se om rømt oppdrettstorsk blir tiltrukket, eventuelt unngår, disse anleggene. Spillfôr fra anlegget kan tiltrekke seg både oppdrettstorsk og vill torsk, og føre til sterkere interaksjoner og også smittespredning mellom disse, sier Bjørn.

På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt med flere lignende studier, blant annet i en del av Altafjorden der det kommer et nytt oppdrettsanlegg for torsk.

– Vi vil i samarbeid med Finnmark Fylkeskommune følge opp dette, både fordi det er et krav i tillatelsen til oppdrettsselskapet, men også fordi vi trenger å øke kunnskapen om sameksistens mellom forskjellige typer oppdrett og de store ville marine ressursene i fjordene i nord, sier Bjørn.

Vet for lite om økosystemeffekter av torskeoppdrett

Antall oppdrettsanlegg langs kysten er økende. Samtidig vet vi lite om konsekvensene for lokale torskebestander, og hele økosystemet, av dette.

– Det er svært viktig å få på plass den manglende kunnskapen nå mens denne næringen er forholdsvis liten, sier Bjørn.

Kunnskapen er nødvendig for at forvaltning og næring skal kunne legge til rette for en balansert vekst og risikoreduserende tiltak på et tidlig tidspunkt. Bjørn påpeker at det allerede er rapportert om enkeltrømminger på nær 90 000 oppdrettstorsk, i tillegg er det funnet egg fra oppdrettstorsk på gyteplassene til villtorsk.

Liten risiko for at “rømlingene” i forsøket påvirker villtorsken

Havforskningsinstituttet har søkt om og fått tillatelse til å gjennomføre “rømmeforsøket” av både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.  

– Det er i utgangspunktet ulovlig å slippe oppdrettsfisk ut i naturen, men Fiskeridirektoratet har i dette tilfellet risikovurdert fordelene til å være større enn ulempene, sier Bjørn.

I Langfjorden der fisken settes ut, er det mange tusen ville torsk. Totalt i Altafjordsystemet kanskje så mange som 400 000 gytetorsk. Den store lokale torskebestanden er med på å gjøre eventuell genetisk påvirkning som følge av dette forsøket minimal.

– I tillegg har Mattilsynet gitt tillatelse i henhold til sitt lovverk og vi har en fersk helseattest på oppdrettstorsken som bekrefter at fisken er frisk og at det dermed er minimal risiko for å overføre smitte til villfisk. Vi har også tillatelse fra forsøksdyrutvalget, sier prosjektlederen som også vil skryte av det gode samarbeidet med regionale og lokale myndigheter.

Prosjektet gjennomføres på bestilling fra Fiskeridirektoratet og etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet.