Har observert kongekrabber med selvgående undervannsfartøy for første gang

I Porsangerfjorden har det skjedd en liten digitaliseringsmilepæl: Den autonome undervannsfarkosten (AUV) «Triton» har observert kongekrabber.

– For første gang har vi på tokt testet AUV til telling av krabber. Vi håper at denne nye teknologien skal kunne brukes inn i bestandsovervåkningen av krabbe, sier havforsker Cecilie Broms.

Hun er leder for prosjektet «NEw MOnitoring methodology», også bare kalt for NEMO. Dette er et prosjekt som jobber med ny og moderne overvåkningsmetodikk, i tråd med Havforskningsinstituttets digitaliseringsstrategi. NEMO-prosjektet tester blant annet ut bruk av droner til å telle hval, autonome undervannsfarkoster til å telle krabbe og mye, mye mer.

Ser krabbene i deres naturlige miljø

I Porsangerfjorden kjørte AUV-en noen få meter over bunnen i transekter, altså planlagte linjer, for å dekke området best mulig. AUV-en var utstyrt med kameraer som kunne ta tre bilder i sekundet.

Denne metoden å telle krabber på kan ha flere fordeler, sammenlignet med den gamle måten som involverer trål og teiner under det årlige kongekrabbetoktet.

– Nå slipper vi å hente opp alle krabbene, selv om noen nok må fanges for å få informasjon om kjønn og lignende.  AUV-en tar bilder av krabbene sånn som de lever nede på bunnen, så vi vil få bedre kunnskap om fordelingen. I tillegg vet vi nøyaktig hvor stort areal kameraene dekker og kan forbedre beregningene av hvor mye krabbe det er i området, sier Broms.

På hvert AUV-dykk ble det tatt flere titalls tusen bilder. Det er for mye å se igjennom alle bildene manuelt, så dette må automatiseres med bildemosaikk og maskinlæring.

Lavere kostnader og karbonavtrykk

Målet med å bruke AUV-er er også å redusere både kostnader og karbonavtrykket fra krabbetelling i fremtiden.

– Nå er vi helt avhengige av skip til dette, men på sikt ser vi for oss at vi kan utnytte tokttiden enda bedre, sier Broms.

For eksempel kan skipet gjøre overvåknings- eller forskningsoppgaver på et sted samtidig som AUV-er er ute og gjør andre oppgaver i nærheten.

– Og så er målet at de autonome fartøyene skal gå mer og mer av seg selv, sier forskeren.

Kan også bruke sonar

AUV-en som ble testet i Porsangerfjorden er utstyrt med sonar, som også oppdaget en aggregering av krabber på havbunnen.

– Ved å bruke sonar kan vi kjøre høyere i vannsøylen med AUV-ene, og dermed potensielt dekke et større område på bunnen, sier Broms.

– Men dette er noe vi må utvikle videre i et pilotprosjekt og vil ligge lengre inn i fremtiden, legger hun til.

Må videreføre tidsserier

En viktig del av NEMO-prosjektet er at dataene som samles inn fra de nye overvåkningsmetodene, må være gode nok til å kunne brukes i bestandsovervåkning og miljøovervåkning.

– Vi må kunne videreføre verdifulle tidsserier, som strekker seg langt tilbake i tid. I tillegg håper vi at de nye metodene på noen områder kan samle inn data som er enda bedre, sier Broms.