Mer lakselus i nord påvirker årets lakselusråd

Dette gjelder produksjonsområde (PO) 8, 10 og 11. I tillegg er PO 9 på vippen mellom lav og moderat risiko.

I de andre produksjonsområdene er vurderingen omtrent lik tidligere vurderinger, risikoen er ikke blitt redusert i noen av områdene sammenlignet med i fjor.

Dette kommer fram i vurderingene som Ekspertgruppen har levert til årets statusgjennomgang av trafikklyssystemet. Havforskningsinstituttet deltar i denne gruppen, og leverer årlig omfattende kunnskapsrapporter som brukes i vurderingene.

Økt produksjonsvolum og høy temperatur ga mye lus i nord

Årsaken til endringen i de nordlige produksjonsområdene er todelt.  

Tidligere år har PO-ene her havnet på “grønt”. Det har gitt næringen mulighet til økt produksjonsvolum. Kombinert med at sjøtemperaturen var relativt høy, ble det rapportert om mye lus på oppdrettsfisken i år.  

– Den store økningen vi så på slutten av sommeren skyldes trolig de uvanlig høye temperaturene i dette området. Lakselusa sin livssyklus er nær knyttet til temperatur, og varmere sjø gir lusa bedre levevilkår, sier havforsker Anne Sandvik.

Dermed har det blitt produsert store mengder luselarver i oppdrettsanleggene, som igjen har ført til økt risiko for negativ effekt på vill laksefisk.

– Vi har aldri før sett så høye lusetall i disse områdene, sier hun.

Den kraftigste økningen i lakselus kom etter at de fleste laksesmoltene hadde svømt ut av fjordsystemene, dermed er det sjøørret og sjørøye som har størst risiko for å bli påvirket. I trafikklyssystemet er det dødelighet på villaks som er avgjørende, den økte risikoen på sjøørret og -røye har dermed ikke spilt inn på vurderingene.

Feltarbeid og modeller dekker hele kysten

Siden økningen i lus kom etter at sesongens feltarbeid var ferdig, har havforskerne brukt modeller for å følge med på situasjonen.

– Det er ikke praktisk gjennomførbart å dekke hele norskekysten med feltarbeid, og heller ikke å ha et så omfattende feltarbeid som luseovervåkingen er, gående hele sesongen. Derfor har vi utviklet modeller som forteller oss hvor det er mye og lite lus langs hele kysten, sier forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen. Hun er også HI sin representant i trafikklyssystemet sin styringsgruppe.

Dermed ble den kraftige økningen i produksjon og spredning av lakselus i nord overvåket ved hjelp av modeller.

– Kombinasjonen av ukentlig innrapportering fra oppdretterne, feltarbeid og modeller gjør at vi hele tiden har oversikt over lusesituasjonen, sier hun.

Kunnskapen brukes til å regulere næringen

Flere forskningsinstitusjoner leverer årlig kunnskapsgrunnlag til trafikklyssystemet. Havforskningsinstituttets bidrag er:

• Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2024 (Rapport fra havforskingen 2024-49)
• Modellert påvirkning av lakselus på vill laksefisk i 2024 (Rapport fra havforskingen 2024-50)
• Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur (Rapport fra havforskingen 2024-51)

Disse rapportene er behandlet i Ekspertgruppen sammen med rapporter fra andre forskningsinstitusjoner. Deretter har Ekspertgruppen levert en felles rapport til Styringsgruppen. Etter at de har gått gjennom all kunnskapen og vurdert ulike faktorer, blir både Ekspertgruppens rapport og Styringsgruppens vurderinger oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Les mer om dette arbeidet og se alle rapportene på Styringsgruppen sin nettside.

Se også pressemeldingen til Nærings- og fiskeridepartementet.