Publisert: 03.07.2024
Mange norske elver har blitt stengt for laksefiske på grunn av et svært labert lakseinnsig.
I Etneelva blir all oppvandrende fisk registrert. Og årets mønster ligner på noe vi har sett før.
– Så lagt i år har kurven fulgt kriseåret 2014 tett, før vi fikk en liten bedring i helga som var, sier Per Tommy Fjeldheim, forskningstekniker og driftsleder på Havforskningsinstituttets fjord- og elvelaboratorie i Etneelva.
(Se grafen i faktaboks.)
Han mener å ha forutsett årets kollaps allerede i fjor ved hjelp av informasjonen om fiskens alder lagret i skjellene.
– Jeg leser fiskeskjellene til hele bestanden i Etne, og har gjort det i en årrekke. Da ser jeg hvordan det står til med fisken i de ulike årsklassene og får en god pekepinn på hva som kommer, sier han.
Resonnementet hans følger en komplisert tidslinje. Trykk for å åpne boksen og lese:
Oppsummert: Noe må ha skjedd i havet i 2022-2023 som bidrog til en kollaps og påfølgende svake årsklasser.
(For statusen til norsk villaks som helhet, se Vitenskapelig råd for lakseforvaltning: Historisk lavmål for norsk laks)
Fjeldheim og kollegaene i Etne pleier før hver sesong å tippe på antallet laks som kommer tilbake til elva.
– Min kvalifiserte gjetning er at vi i Etne får et innsig som minner om 2014. Men likevel noe bedre siden smoltproduksjonen har vært høyere de siste årene enn før 2014.
Fjeldheim har tippet på 700 lakser i Etne i år, mot 450 i "krakket" 2014, og 2700 i toppåret 2020. Tiden til vise.
Følg med live på temasida for feltstasjonen i Etneelva.
Lakseinnsiget er like dårlig i hele Sør-Norge, og også andre land med elver som munner ut i Nordøst-Atlanteren. Det tyder også på at svaret på den ekstraordinære situasjonen i år ligger til havs.
Så hva skjedde egentlig i havet i 2022-2023?
– På toktene våre gjør vi faste målinger av mengden dyreplankton i laksens beiteområder i Norskehavet. Vi ser ingenting unormalt forut for de dårlige innsigene i 2014 og 2024, sier havforsker Kjell Rong Utne.
Dyreplankton, slik som hoppekreps, fiskelarver og krill, er grunnsteinen i hele økosystemet.
Det er viktig kost særlig for postsmolten, altså unglaksen som nettopp har dratt til havs.
– Når laksen finner lite mat, vokser den saktere. Da er det mer sannsynlig at den velger å bli i havet enda et år, før den vender tilbake til elva for å gyte. Og hvert år i havet er farlig – man risikerer å bli spist selv, sier Utne.
HI-forskere har påvist at Etnelaksen begynte å vokse saktere fra 2005. Da skjedde det et paradigmeskifte i Norskehavet.
– Siden den gang har det vært mye mindre dyreplankton, trolig fordi det nå kommer mindre arktisk vann inn i Norskehavet, og temperaturen har økt, forklarer han.
– Men igjen ser vi ikke noe som utpeker 2014 og 2024 som ekstraordinære uår.
På makrelltokt om sommeren registrerer HI også postsmolt som blir fanget i forskningstrålen. I 2022 og 2023 var mengdene på nivå med de foregående årene, og kondisjonen var til og med noe høyere.
– Det eneste jeg kan se som endret seg i 2023, er islandslodda, en viktig byttefisk i området mellom Island, Grønland og Jan Mayen.
Lodda er en kortlevd art som svinger stort i antall fra år til år.
I år var det for lite lodde til å fiske på. I tillegg kunne islandske havforskere melde at lodda stod uvanlig langt sørvest høsten 2023 – nærmere bestemt i Danmarkstredet.
– Men i havet er det uendelig mange ting som spiller sammen. Jeg har ingen gode hypoteser på svikten vi ser så langt i år. Men vi er mange som nøster i trådene, avslutter Utne.
Varmere vann, mindre mat og lakselus påvirker villaksens vekst