Gå til hovedinnhold

Etneelva: Lakseinnsiget minner om kriseåret 2014 – så langt


Foto av hender som holder en fisk under vann

Denne smålaksen passerte fiskefella i 2020.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Skjellprøvene forteller at det skjedde noe med laksen i havet i 2022-2023.

Mange norske elver har blitt stengt for laksefiske på grunn av et svært labert lakseinnsig. 

I Etneelva blir all oppvandrende fisk registrert. Og årets mønster ligner på noe vi har sett før.

– Så lagt i år har kurven fulgt kriseåret 2014 tett, før vi fikk en liten bedring i helga som var, sier Per Tommy Fjeldheim, forskningstekniker og driftsleder på Havforskningsinstituttets fjord- og elvelaboratorie i Etneelva.

(Se grafen i faktaboks.)

Så utviklingen i fjor

Han mener å ha forutsett årets kollaps allerede i fjor ved hjelp av informasjonen om fiskens alder lagret i skjellene.

– Jeg leser fiskeskjellene til hele bestanden i Etne, og har gjort det i en årrekke. Da ser jeg hvordan det står til med fisken i de ulike årsklassene og får en god pekepinn på hva som kommer, sier han.

Resonnementet hans følger en komplisert tidslinje. Trykk for å åpne boksen og lese:

  • I 2021 vandret det ut en årsklasse med laks fra Etneelva, som normalt.
  • Etter å ha beitet i havet, valgte de fleste hannene fra 2021 å returnere til Etne i 2022 som smålaks – som normalt. De hadde hatt et godt år i sjøen med god vekst, og kom tilbake litt flere enn normalt.
  • Men så skjedde det noe med hunnene fra samme årsklasse: De skulle komme "hjem" spreke etter to år i sjøen i 2023. Men færre enn en tredjedel av forventet antall returnerte.
  • I tillegg kom det få ettårige hanner i 2023 (som vandret ut i 2022) med dårlig vekst.
  • Et dårlig år i havet i 2022 skulle også bety at det ville komme få toåringer i 2024.
  • Skjellene vitnet også om et dårlig år i havet i 2023.
  • Alt la til rette for et uår i 2024.

Oppsummert: Noe må ha skjedd i havet i 2022-2023 som bidrog til en kollaps og påfølgende svake årsklasser.

(For statusen til norsk villaks som helhet, se Vitenskapelig råd for lakseforvaltning: Historisk lavmål for norsk laks)

Fjeldheim og kollegaene i Etne pleier før hver sesong å tippe på antallet laks som kommer tilbake til elva.

foto av mann som ser på bilde på datamaskin
All laks i etne avlegger blant annet skjellprøve. Da kan Per Tommy Fjeldheim "lese" årringene i skjellene. (Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

– Min kvalifiserte gjetning er at vi i Etne får et innsig som minner om 2014. Men likevel noe bedre siden smoltproduksjonen har vært høyere de siste årene enn før 2014.

Fjeldheim har tippet på 700 lakser i Etne i år, mot 450 i "krakket" 2014, og 2700 i toppåret 2020. Tiden til vise.

Følg med live på temasida for feltstasjonen i Etneelva.

Samme trend for flere land

Lakseinnsiget er like dårlig i hele Sør-Norge, og også andre land med elver som munner ut i Nordøst-Atlanteren. Det tyder også på at svaret på den ekstraordinære situasjonen i år ligger til havs.

Så hva skjedde egentlig i havet i 2022-2023?

– På toktene våre gjør vi faste målinger av mengden dyreplankton i laksens beiteområder i Norskehavet. Vi ser ingenting unormalt forut for de dårlige innsigene i 2014 og 2024, sier havforsker Kjell Rong Utne.

Dyreplankton, slik som hoppekreps, fiskelarver og krill, er grunnsteinen i hele økosystemet. 

Tok til å vokse saktere fra 2005

Det er viktig kost særlig for postsmolten, altså unglaksen som nettopp har dratt til havs.

– Når laksen finner lite mat, vokser den saktere. Da er det mer sannsynlig at den velger å bli i havet enda et år, før den vender tilbake til elva for å gyte. Og hvert år i havet er farlig – man risikerer å bli spist selv, sier Utne.

HI-forskere har påvist at Etnelaksen begynte å vokse saktere fra 2005. Da skjedde det et paradigmeskifte i Norskehavet.

– Siden den gang har det vært mye mindre dyreplankton, trolig fordi det nå kommer mindre arktisk vann inn i Norskehavet, og temperaturen har økt, forklarer han.

foto av et skip med en luke åpen og noen folk som står inni og tar imot en håv
På Havforskningsinstituttet sine økosystemtokt, tar forskerne stikkprøver av mengden plankton på faste stasjoner. (Arkivfoto fra Barentshavet: Erlend  A. Lorentzen / HI)

Lite islandslodde, snål plassering

– Men igjen ser vi ikke noe som utpeker 2014 og 2024 som ekstraordinære uår.

På makrelltokt om sommeren registrerer HI også postsmolt som blir fanget i forskningstrålen. I 2022 og 2023 var mengdene på nivå med de foregående årene, og kondisjonen var til og med noe høyere.

– Det eneste jeg kan se som endret seg i 2023, er islandslodda, en viktig byttefisk i området mellom Island, Grønland og Jan Mayen.

Lodda er en kortlevd art som svinger stort i antall fra år til år.

I år var det for lite lodde til å fiske på. I tillegg kunne islandske havforskere melde at lodda stod uvanlig langt sørvest høsten 2023 – nærmere bestemt i Danmarkstredet.

– Men i havet er det uendelig mange ting som spiller sammen. Jeg har ingen gode hypoteser på svikten vi ser så langt i år. Men vi er mange som nøster i trådene, avslutter Utne.

Les også

Varmere vann, mindre mat og lakselus påvirker villaksens vekst

Laksane sin «BMI» stupte på starten av 2000-talet

På kun ett år ble villaksen 10 centimeter mindre