Her er fem hovedgrunner til at Oslofjorden er i kjelleren

1. Fiske (høsting)

Forskerne regner at den menneskelige aktiviteten som påvirker Ytre Oslofjorden aller mest, er at vi fjerner dyr fra økosystemet gjennom fiske – både fritidsfiske og kommersielt fiskeri.

Fritidsfiske er svært utbredt i tid og rom. Hummer er eksempel på en art som er sterkt utsatt for fritidsfiske.

Det kommersielle fiske er utbredt for noen arter (som reker) og foregår mer begrenset for andre (brisling). 

– Det ligger ingen verdivurdering i beregningene våre. Fiskeri har jo en samfunnsnytte som må veies opp mot den negative effekten det har på naturen.

Men dette er ikke noe vi tar stilling til i rapporten vår, forklarer Aarflot.

Fysisk påvirkning fra fiskeri, for eksempel harving av havbunnen med bunntrål, er heller ikke vurdert her, men under kategorien "Fysisk påvirkning.

2. Miljøgifter

Miljøgifter er en kronisk påvirkning for flere deler av økosystemet. Det er en akutt påvirkning for fiskelarver og -yngel, og stammer fra flere kilder i Ytre Oslofjorden. 

– Vi anser avløp og landbasert industri til å være de største kildene til miljøgifter, men med vesentlige bidrag også fra transport (skipstrafikk), landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon, sier Aarflot.

Miljøgifter inkluderer sprøytemidler, bunnstoff til båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller.

3. Mikroplast

Også mikroplast kommer fra flere kilder, som infrastruktur, avløp, fiskeaktivitet (tauverk og utstyr) og fritidsbåter.

– Vi har alle hørt om all mikroplasten fra bildekk som til slutt havner i havet. Men det er også over 400.000 fritidsbåter i Oslofjorden med til sammen over  5 millioner bruksdager i året. Grove regnestykker viser at slitasjen på skrog, maling og bunnstoff mens båtene er på fjorden, tilfører over 50 tonn mikroplast i året, sier forskeren.

Siden mikroplast brytes ned utrolig sakte, samler det seg bare mer og mer opp.

Forskerne antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt, for eksempel dyreplankton og fisk i tidlige livsstadier. Men usikkerheten er noe større for hvordan mikroplast påvirker miljøet enn andre faktorer.

4. Fysisk påvirkning

Fysiske inngrep i strandsonen eller på havbunnen gjør direkte skade på bunnfauna og -flora. Eksempler er bunntråling, oppankring, mudring, utfyllinger og opphold i strandsonen.

Ålegress er eksempel på et viktig leveområde som har stor risiko for å bli påvirket av fysiske inngrep.

Bunnsamfunn i dypet hvor det tråles regelmessig er et annet eksempel. Der vil mangfoldet av sentvoksende arter, som for eksempel koraller, kunne forsvinne.

Fiskeri er den aktiviteten i Ytre Oslofjorden som bidrar aller mest til risikoen for negativ, fysisk påvirkning.

5. Næringssalter

Næringssalter er nødvendig for livet i havet, men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De støste kildene er avløp (kloakk) og landbruk. 

Overgjødsling kan gi unaturlig gode vilkår for planteplankton (alger), som kan gå negativt ut over andre deler av økosystemet.

Det kan for eksempel gi økt grobunn for "lurv" som tar over for tare eller kveler ålegressenger.

– Det har vært stort fokus på behovet for kloakkrensing i kommunene rundt Oslofjorden. Derfor ville du kanskje ventet en høyere rangering for næringssalter i rapporten vår. Men da må vi minne om at vi her kun ser på Ytre Oslofjord, som har betydelig bedre vannutskiftning enn indre deler av fjorden, sier Aarflot.

Forskerne har også bare vurdert direkte negativ påvirkning. De har for eksempel ikke tatt med hvordan fisk kan bli indirekte påvirket av næringssalter via økt algevekst.

–  Å ta med indirekte effekter vil kreve at vi utvikler metoden. Det blir viktig i det videre arbeidet vårt, sier forskeren.