Publisert: 02.11.2023
Hver enkelt aktivitet vi mennesker holder på med til sjøs, langs kysten, ute i havet og inne i fjordene, vil påvirke dyr, natur og miljø.
Men det som påvirker økosystemene våre mest, er summen av alt.
Havforskningsinstituttet (HI) forsker på totalpåvirkningen av menneskelig aktivitet på en rekke ulike måter. Målet er å finne ut hvor det er risiko for at økosystemet blir overbelastet – og kanskje også hvor det er rom for mer aktivitet.
Forskningen gir politikere, forvaltere og næringsliv et kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger som sikrer bærekraftig bruk av ressursene i havet.
Under følger noen eksempler på forskningsarbeid hvor vurdering av samlet belastning står sentralt.
I 2022 la Havforskningsinstituttet (HI) frem en omfattende vurdering av samlet påvirkning fra oss mennesker i norske havområder.
Forskerne vurderte hvert av de norske havområdene for seg, før de så gikk inn i hvert enkelt, foreslåtte SVO innenfor disse store havområdene.
SVO-er er særlig verdifulle og sårbare områder. Det er områder som har vesentlig betydning for den biologiske produksjonen og mangfoldet i havet – også utenfor selve områdene.
Slike områder er særlig sårbare for dårlig forvaltning, utslipp og lignende.
Risikovurderingen var en del av et større arbeid med kunnskapsgrunnlaget for regjeringens forvaltningsplan for norske havområder. Arbeidet ble ledet av Havforskningsinstituttet (HI) på oppdrag fra Faglig forum for norske havområder.
Risikokartet er en systematisk kartlegging av all menneskelig aktivitet som kan sette norskekysten under press.
HI kartlegger ikke bare hvilke typer aktiviteter som skjer hvor langs kysten. De bryter det helt ned til de ulike måtene hver enkelt aktivitet kan påvirke økosystemene på.
De ulike næringene og aktivitetene som skjer langs kysten, har forskerne kategorisert i ulike sektorer.
Videre har forskerne vurdert de ulike måtene hver enkelt sektor kan påvirke livet i havet på. Disse måtene kalles pressfaktorer.
På sikt tror og ønsker havforskerne at Risikokartet kan bli et viktig verktøy for beslutningstagere på alle nivå.
For eksempel som et kunnskapsgrunnlag når man skal bestemme seg for å utvide næringsaktivitet i et område.