Gå til hovedinnhold

Tema: Samlet belastning: Summen av alt


fire personer i arbeidsklær sorterer fisk som ligger på et bord.

HI undersøker økosystemene fra "topp til tå" - eller bunn til overflaten, om du vil. Blant annet gjennom årlige tokt med forskningsfartøy, som gir oss viktige forskningsdata. 

Her er det Anne Kari Sveistrup, Holly Ann Perryman, Irene Huse og Erlend Langhelle som sorterer fangsten fra den pelagiske trålen på økosystemtoktet i Barentshavet for noen år siden. 

Fotograf: Erlend A. Lorentzen/HI

All menneskelig aktivitet påvirker livet i havet. For å vite hvor mye et enkelt økosystem tåler, må vi vite hvor stor den totale belastningen er. 

Hver enkelt aktivitet vi mennesker holder på med til sjøs, langs kysten, ute i havet og inne i fjordene, vil påvirke dyr, natur og miljø. 

Men det som påvirker økosystemene våre mest, er summen av alt. 

Havforskningsinstituttet (HI) forsker på totalpåvirkningen av menneskelig aktivitet på en rekke ulike måter. Målet er å finne ut hvor det er risiko for at økosystemet blir overbelastet – og kanskje også hvor det er rom for mer aktivitet. 

Forskningen gir politikere, forvaltere og næringsliv et kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger som sikrer bærekraftig bruk av ressursene i havet. 

Under følger noen eksempler på forskningsarbeid hvor vurdering av samlet belastning står sentralt. 

Risikovurderingen av samlet påvirkning i norske havområder 

I 2022 la Havforskningsinstituttet (HI) frem en omfattende vurdering av samlet påvirkning fra oss mennesker i norske havområder.  

Forskerne vurderte hvert av de norske havområdene for seg, før de så gikk inn i hvert enkelt, foreslåtte SVO innenfor disse store havområdene. 

SVO-er er særlig verdifulle og sårbare områder. Det er områder som har vesentlig betydning for den biologiske produksjonen og mangfoldet i havet – også utenfor selve områdene.

Slike områder er særlig sårbare for dårlig forvaltning, utslipp og lignende.  

  • Havforskerne fant ut at risikoen for negativ påvirkning av økosystemene var størst nærmest kysten. 
  • Her er det mange ulike sektorer som har stor aktivitet som pågår samtidig, i motsetning til uti havet. 
  • Alle aktivitetene mennesker holder på med, bidrar til totalbelastningen på økosystemene. Men forskerne fant at noen sektorer bidrar i større grad til risiko for påvirkning enn andre.
  • Det er særlig fire sektorer som skiller seg ut: fiskeri, olje og gass, turisme og rekreasjon, og transport

Risikovurderingen var en del av et større arbeid med kunnskapsgrunnlaget for regjeringens forvaltningsplan for norske havområder. Arbeidet ble ledet av Havforskningsinstituttet (HI) på oppdrag fra Faglig forum for norske havområder. 

Fiskebåt på sjø med tørrfiskhjeller foran
Kystsonen Lofoten er en av SVO-ene med høyest risiko for menneskelig påvirkning. Foto: Paolo Cipriani/HI 

Risikokartet for kysten 

Risikokartet er en systematisk kartlegging av all menneskelig aktivitet som kan sette norskekysten under press.

HI kartlegger ikke bare hvilke typer aktiviteter som skjer hvor langs kysten. De bryter det helt ned til de ulike måtene hver enkelt aktivitet kan påvirke økosystemene på. 

Støre får risikokartet på scenen i Grieghallen.
Statsminister Jonas Gahr Støre fikk overlevert førsteutgaven av det nye kartet da han holdt Havtalen 2022 i Bergen. Fra venstre: Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø, HI-forsker Johanna M. Aarflot, programleder Frode Vikebø. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI

De ulike næringene og aktivitetene som skjer langs kysten, har forskerne kategorisert i ulike sektorer.

Videre har forskerne vurdert de ulike måtene hver enkelt sektor kan påvirke livet i havet på. Disse måtene kalles pressfaktorer.

Målet med Risikokartet er: 

  • Å følge utviklingen i økosystem og menneskelig aktiviteter og påvirkning. 
  • Kartlegge hvordan økologiske og økonomiske «nøkkelarter» påvirkes av ulike typer menneskelig aktivitet 
  • Foreta en risikovurdering fra samlet, menneskelig påvirkning på økosystemene langs norskekysten

På sikt tror og ønsker havforskerne at Risikokartet kan bli et viktig verktøy for beslutningstagere på alle nivå.

For eksempel som et kunnskapsgrunnlag når man skal bestemme seg for å utvide næringsaktivitet i et område.

tegning med tverrsnitt av havområde med fisk og planter
Et eksempel: Sektoren "marin transport" kan for eksempel føre til oljesøl, forurensning og at fremmede arter får «haik» inn til kysten vår. Illustrasjon: Johanna M. Aarflot/HI