Oppdrettslaks tåler fint å faste

Oppdrettsfisk blir typisk fastet før vaksinering, transport, avlusing og slakt.

– Målet er at tarmene skal tømmes. Da blir det både bedre hygiene og vannkvalitet når den håndteres, sier Hvas.

I de fleste tilfeller fastes fisken i 1-3 dager avhengig av fiskestørrelse og temperatur, men dersom det er stor fisk og lav temperatur kan det ta opptil sju dager før tarmene er tomme.

Fasten gjør også at fisken tåler selve håndteringen bedre.

– Laksen trenger mindre oksygen og har høyere toleranse for akutt stress når den ikke har mat i fordøyelsessystemet, sier Hvas.

Også villaksen faster

Selv om det er andre grunner til det, så faster også villaks. I naturen må fisken selv klare å finne mat, og den er ikke garantert et måltid hver dag slik som oppdrettslaks. I enkelte perioder slutter villaksen å spise.

– Når voksen laks skal tilbake til elvene for å gyte, faster de i flere måneder, sier Hvas.

For å klare seg gjennom en slik langvarig faste, nedjusterer fisken stoffskiftet. Dette gjør igjen at energiforbruket blir lavere. I tillegg svekkes appetitt signalene fra magen til hjernen under langvarig faste.

– Dette gjør det rimelig å anta at laks ikke føler seg sulten når den faster i lengre tid, vi antar derfor at heller ikke oppdrettslaks opplever ubehag dersom den blir fastet i en lengre periode, sier Hvas.

• Vi har tidligere sjekket hvordan oppdrettslaks har det etter å ha blitt sultet i fire uker

Øker veksthastigheten etter fasten

I tillegg til at laksen tåler selve matmangelen veldig bra, klarer den også å vokse «ekstra» når den igjen får tilgang på næring.

– Laks har en imponerende evne til kompensatorisk vekst, den får økt appetitt og klarer å ta igjen den veksten som den har gått glipp av i perioden uten mat, sier han.

Dette er også en fordel for oppdretterne siden laksen på denne måten kan ta igjen tapt tilvekst etter perioder med fasting.

Ung laks kan ikke fastes

For ung laks er situasjonen når det gjelder fasting helt annerledes enn for de større fiskene. Det er bare i perioden laksen lever i sjøvann at den tåler å bli fastet. Som ung laks i ferskvann kan matmangel få store konsekvenser.

– Laksen er sårbar for matmangel tidlig i livet. Om den ikke finner eller får mat når den har brukt opp plommesekken som den har medbrakt i egget, kan den sulte i hjel i løpet av kort tid, sier Hvas.

Når laksen har vokst seg litt større, og utviklet seg til stadiet som kalles parr, får den en mer aggressiv og territorial adferd.

– Dersom fisken ikke får nok mat på dette stadiet, kan den begynne å bite i finnene til andre parr. Det kan igjen føre til sår og infeksjoner. I settefiskanlegg kan det tidvis observeres skadde ryggfinner, noe som det også er mulig å se sporene etter som litt deformitet i ryggfinne hos stor oppdrettslaks, sier han.

Laksen skifter personlighet når den blir voksen

At det går bra å sulte større laks, skyldes at den nærmest skifter personlighet når den går gjennom endringene som gjør at den kan overleve i saltvann: den blir mindre aggressiv.

– Dette gjenspeiler livet i naturen. Det er mindre av både mat og plass i elvene, mens det er god plass og større tilgang på mat i havet, sier Hvas.

Frivillig faste bør bekymre

Dersom laksen selv velger å faste, så er det ifølge forskerne grunn til bekymring.

– Dette er et typisk tegn på dårlig oppdrettsmiljø som ugunstige temperaturer eller dårlige oksygenforhold, kronisk stress eller sykdom, sier Hvas.

Dersom dette er situasjonen, er det viktig å merke seg at det ikke er selve fasten som er problemet, men den underliggende årsaken til at fisken velger å faste.

Referanse

Hvas M, Kolarevic J, Noble C, Oppedal F, Stien LH. Fasting and its implications for fish welfare in Atlantic salmon aquaculture. Reviews in Aquaculture 2024; 1-25.