Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen
Tekniker Siri Olsen ute på tokt, og i ferd med å undersøke en stor torsk som kom i trålen. Forskerne har undersøkt mageinnholdet til torsk fra ulike fjorder over en periode på 10 år.
Fotograf: Guldborg Søvik / HavforskningsinstituttetPublisert: 18.03.2024 Oppdatert: 19.03.2024
Havforskere har undersøkt mageinnholdet fra fisk i tre fjorder i Nord-Norge, for å finne ut hvor mye reke torsk og andre bunnfisk spiser.
Målet er å få kunnskap om det samlede presset på rekebestanden. Dette er spesielt viktig i Porsanger og Tana, hvor rekefiske med bunntrål vurderes gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 70-tallet.
– Det viser seg at torsk i forskjellige fjorder har ulik smak. Hvor mye reker torsken spiser avhenger av hvor den holder til, forklarer havforsker Fabian Zimmermann.
– Vi fant ulikheter mellom fjordene og også innad i fjordene som ble undersøkt. Det er viktig kunnskap som må tas med i vurderingen dersom man skal åpne for rekefiske igjen.
Hvem spiser hvem
Veldig enkelt forklart har havforskerne undersøkt hvem som spiser hvem, samt hvor og når. For å få til det, brukte forskerne diettdata fra tidligere gjennomførte tokt, samlet inn med omtrent 10 års mellomrom.
– Vi har undersøkt mageinnhold fra flere arter, blant annet torsk, hyse, ulke og uer. Gjennom analyser kan vi både finne ut hva de spiser, om dietten endrer seg over tid eller fra sted til sted, sier Jessica Tengvall. Hun er stipendiat på UiB og har gjennomført analysen som en del av doktorgraden.
Hovedfokuset til forskerne har vært å kartlegge forholdet mellom torsk som rovdyr og reke som byttedyr.
– Reke er en verdifull ressurs innen fiskeri, særlig på kysten i Nord-Norge. Samtidig er den et viktig byttedyr for torsken, som igjen er en viktig fiskeriressurs, forklarer Tengvall.
Klare forskjeller i rekeappetitt
Forskerne fant klare forskjeller mellom fjordene med hensyn til hvor mye reke torsken åt. I Porsangerfjorden tok torsken mer for seg av rekebestanden enn i Tana og Kvænangen.
– Det betyr at torsken i Porsanger er mer avhengig av reker som mat enn i de to andre fjordene som ble undersøkt. Forskjell i diett til fisken gjenspeiler sammensetningen av arter i området, og hvordan ulike fjordøkosystem fungerer, sier Zimmermann.
Forskerne fant også at torsk i Tanafjorden spiste mye mer hyse og lodde, enn torsken i de to andre fjordene. Innerst i Porsangerfjorden hvor det ikke er stor bunnfisk, var det ulke som stod for det største rekekonsumet.
– Sammensetning av ulike arter, konkurranse om og tilgjengelighet på mat, miljø, dybde og plassering, påvirker hvor mye reke som spises. For eksempel er ikke rekekonsumet høyest der det er mest rovdyr, noe som forteller oss at torsk noen steder er mer avhengig av reker enn andre, forklarer Tengvall.
Henger tett sammen
Hvem som spiser hvem, hvor og når, er viktig kunnskap når man skal vurdere tilstanden til en bestand og si noe hvordan den vil utvikle seg. Dersom man ikke tar hensyn til lokale forskjeller i forholdet mellom rovdyr og byttedyr, risikerer man å få feil inntrykk av bestand og utvikling.
– Om det blir mer torsk i et område, kan det bli mindre reker. I alle fall i områder der torsk spiser mye reke. Om man åpner for rekefiske, vil det også bli mindre reker. Da får torsken mindre mat, og da kan det bli mindre torsk, forklarer Tengvall.
Alt henger sammen, og må tas hensyn til i forvaltningen av marine ressurser – uansett om man ønsker å bevare eller bygge opp en bestand, eller vurderer å åpne for fiske.
– Man kan for eksempel velge å redusere høstingstrykket på reker i noen områder, med mål om enten å bevare rekebestanden eller torskebestanden, eller begge. Å vurdere helheten i ulike økosystem inne i fjordene er viktig dersom man ønsker en bærekraftig forvaltning av ressursene langs kysten, avslutter Zimmermann.
Referanse