Publisert: 09.10.2024 Oppdatert: 10.10.2024
Makrellstørja er mytisk. En enorm fisk, verdens største tunfisk og en av havets raskeste svømmere.
Endelig er størja tilbake for fullt langs norskekysten, et solid «comeback» det siste tiåret.
Men hvor lenge er egentlig størja innom oss her nord? Hvor drar den videre? Og kommer den tilbake, til neste år? Satellittmerking gir forskerne nye svar.
– Siden 2018 har vi satellittmerket makrellstørje her i Norge, som er så langt nord denne arten drar. Størjene har vært mellom 200 og 400 kilo, så vi snakker om store dyr, forteller forsker Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet (HI).
– Aldri før har størje blitt merket så langt nord med elektroniske merker, så det er helt nye data vi har fått hentet inn.
Merkene sitter på fisken i et helt år før de «slipper taket» og sender informasjonen «hjem» til havforskerne. Da kan forskerne beregne vandringsruten deres.
Det har gitt ny innsikt i makrellstørjas gjøren og laden.
Videoen viser vandringsrutene til de merkede makrellstørjene. En prikk er en størje på tur. Skru på tekst for synstolking.
Som man kan se i animasjonen: Makrellstørja kvir seg ikke for en liten svømmetur.
– Vi ser jo helt spektakulære vandringer, smiler forskeren. – Som for eksempel turen til den ene. Den krysset Atlanterhavet to ganger, før den svømte helt øst i Middelhavet. Det er snakk om en distanse på rundt 45.000 kilometer.
I tillegg kunne forskerne se hvor lenge størjene blir værende nordpå.
– Vi fant at størjene kom hit i midten av august og ble værende til midten av oktober. I gjennomsnitt varte oppholdet i Norge i 68 dager, forteller Ferter.
Havforskerne så også at størjene hadde definerte områder hvor de oppholdt seg over tid.
– Etter oppholdet i Norge svømte de fleste til midten av Atlanteren, der de overvintret. Men noen reiste rett til varmere strøk, og overvintret heller rundt Kanariøyene. I mai samlet de fleste fiskene seg i Middelhavet for å gyte. Så svømte de nordover igjen.
Mellom disse områdene svømte de svært raskt.
– Det som ellers var litt overraskende var at størjene hadde forskjellige dykkemønstre, avhengig av hvor de befant seg. Det kan være fordi størjene tilpasser seg hvilke byttedyr som er i de forskjellige områdene, og hvordan disse oppfører seg, mener havforskeren.
Alle fiskene som forskerne fikk inn helårsdata fra, og som ikke ble fanget underveis, vendte tilbake til Norge året etter.
Den nye kunnskapen om makrellstørjas reiserute er viktig for å kunne bygge en bærekraftig, internasjonal forvaltning av både størja og artene den jakter på.
– At størjen har bestemte favorittområder er et viktig funn, fordi det viser at de store makrellstørjene kan være lettere tilgjengelig for et målrettet fiskeri når de følger et fast vandringsmønster, forklarer bestandsansvarlig ved HI, forsker Leif Nøttestad.
Dessuten er ikke makrellstørja utpreget beskjeden i matfatet.
– Størjas formidable appetitt og høye matinntak har konsekvenser for fiskebestandene de spiser av, som makrellen. Det er noe man må ta høyde for, i bestandsrådgivningen og forvaltningen av disse artene, sier Nøttestad.