Blå brennmanet dominerte manetsommeren 2024

– Blå brennmanet har preget sommeren langs hele kysten.

Det sier havforsker Tone Falkenhaug om manetsommeren 2024.

– På forsommeren var det særlig i sør det var mye blå brennmanet, og det tyder på at det har vært høy produksjon i Skagerrak og Nordsjøen, fortsetter hun.

Utover sommeren transporterte kyststrømmen blå brennmaneter oppover langs norskekysten.

– Så tok det ikke lang tid før blå brennmanet ble observert helt opp til Harstad i Troms. Nå er den også blitt observert i Repparfjorden i Finnmark, sier havforskeren.

Mer enn 500 observasjoner

Manetobservasjonene har kommet inn til Falkenhaug og forskerkollegaene gjennom folkeforskerportalen Dugnad for havet, hvor publikum har registrert funnene de har gjort.

– Folk har vært flinke til å melde inn. Og så har mange lagt merke til at det ikke har vært så mye av den vanlige røde brennmaneten, sier havforskeren.

Av drøye 600 manetobservasjoner på Dugnad for havet i sommer, gjelder mer enn 500 av dem blå brennmanet.

Det kan være mange grunner til at årets manetsommer har vært dominert av den blå brennmaneten, men temperatur spiller en rolle, mener forskerne. Labeksperimenter i Nordsjøen har nemlig vist at blå brennmanet har høyere produksjon dersom vintertemperaturen er høyere.

– Det kan være snakk om mange faktorer i kombinasjon, men det er nærliggende å tro at dette kan ha med oppvarming av havet å gjøre – og da særlig vintertemperaturer, sier Falkenhaug.

Et par registreringer av perlesnormanet

Det har imidlertid ikke bare blitt observert blå brennmanet i sommer.
   
– Det har vært noe glassmanet og korsmanet. Det er helt normalt med sånne observasjoner. Disse manetene produseres langs kysten. I tillegg er det blitt registrert flere forekomster av klamremanet – som er en fremmedart vi vil følge med på, sier Falkenhaug.

I august tikket det også inn enda en eksotisk observasjon: Pelagia noctiluca, en manet som vanligvis lever i varmere strøk som Middelhavet, ble observert ved Helgelandskysten.

Når det gjelder perlesnormaneten, kolonimaneten som i fjor høst tok livet av flere millioner oppdrettsfisk langs kysten, begynte det i slutten av august å komme inn et par observasjoner.

– Vi er veldig takknemlige hvis folk registrerer alt de ser av maneter, men særlig perlesnormanet. Dette vil bidra til bedre kunnskap om utbredelse og spredning av arten langs kysten, sier havforskeren.

– Her er bildene fra publikum veldig viktige for at ekspertene skal kunne bekrefte arten, for det finnes en del arter som ligner på hverandre, legger hun til.

Nytt manetprosjekt

Maneter er vanskelige dyr å forske på – blant annet på grunn av den geléaktige konsistensen. De blir rett og slett fort ødelagt når forskerne tar dem opp fra sjøen med håver og annet utstyr.

Det er noe av grunnen til at det er mange og store kunnskapshull om perlesnormaneten.

Derfor fikk Havforskningsinstituttet og flere samarbeidspartnere tidligere i år 35 millioner kroner til JellySafe – et nytt, bredt og tverrfaglig prosjekt som skal finne ut hvordan vi kan unngå en ny massedød av fisk på grunn av manet-innsig i fremtiden.