Høsten er starten på våroppblomstringen

For å forstå hva som skjer med vannet i fjordene om høsten, trenger vi en kombinasjon av kunnskap om meteorologi, fysikk, kjemi og biologi. Det som skjer om høsten, har nemlig stor betydning for våroppblomstringen året etter.

– Klimaendringene påvirker det fysiske, kjemiske og biologiske miljøet i fjordene. Effektene vil påvirke flere ledd fremover, også våroppblomstringen, sier havforsker Lars-Johan Naustvoll.

Høstomrøringer er viktige

La oss begynne med det fysiske miljøet.

Klimaendringene spiller en stor rolle her. En fuktig høst med mye avrenninger, vil føre til lavere saltholdighet i de øverste vannlagene. Dette i seg selv er ikke et problem, men jo mer ferskvann som samler seg, jo sterkere vind og stormer trengs for å blande vannmassene.

– Omrøring betyr at vinden blander ferskvann fra overflaten med saltere vann fra dypet, sier Naustvoll. 

Denne prosessen er avgjørende fordi den endrer vannets fysiske og kjemiske egenskaper. Noen ganger skjer det i november, andre ganger først etter nyttår.

Næring for algene

Når det saltere vannet blandes opp, tilfører det næringsstoffer som nitrogen, fosfat og silikat til overflaten fra dypvannet i fjordene. Disse stoffene er nødvendige for algevekst.

– Under omrøringen øker mengden næringsstoffer i overflatevannet, og det er dette algene lever av, forklarer Naustvoll.

Disse næringsstoffene er viktig grunnlag for algevekst til våren, men avrenning fra land gir mulighet for en høst- og vinteroppblomstring.

Grunnen til disse oppblomstringene er at det tilføres ferskvann til sjøen. Tilførselen av ferskvann fører til en lagdeling, der algene kan danne oppblomstring i det svake høst-vinterlyset.

– Algene trenger også lys for å overleve, og med kortere dager sent på høsten, kollapser oppblomstringen, sier forskeren.

Eksplosjon av liv om våren

Selv om klimaendringene påvirker det øverste vannet i fjordene, viser tendensene at våren kommer når den kommer. For når dagene blir lengre, våkner algene til live. Og i vannmassene ligger alle næringssaltene klare for et skikkelig etegilde. 

– Planteplankton, havets gress, er mikroskopiske éncellede alger som danner grunnlaget for alt annet liv i havet. Planteplankton er mat for dyreplankton som krill og hoppekreps, som igjen er mat for fisk og sjøpattedyr, sier HI-forskeren.

Klimaendringene er jokeren

Med et våtere klima i vente, med mer nedbør, er topplaget også avhengig av sterke stormer for å sikre en gjennomblanding og for å bytte ut alt vannet.

– Om det blir våtere om høsten, så kan det ta lenger tid før vi får omrøringen. Da kan det bli vanligere at vi får en høstoppblomstring, forklarer Naustvoll.

Dersom den er etterfulgt av en våt, men snøfattig vinter, kan tilførselen av ferskvann fortsette. Da vil det oppstå en kontinuerlig lagdeling av vannmassene.

– Vi ser at høstavslutningen kommer senere og senere. Så det er ingen tvil om at klima vil påvirke sesonghjulet, både for det fysiske, kjemiske og biologiske miljøet i fjordene, avslutter havforskeren.