Skader solkremen din livet i havet?

Forskere ved HI og andre institusjoner er nå i full gang med å tilsette kjemikalier fra solkrem, tekstiler og sminke i sedimentprøver fra europeiske kystlinjer. Målet er å finne ut hvilke effekter stoffene har på samfunn av ørsmå organismer på havbunnen.

– I første omgang tester vi bunnprøver fra den svenske vestkysten i laboratoriet. Senere skal vi ta prøver i Oslofjorden, Liverpoolbukta i Irskesjøen, sørlige deler av Nordsjøen og Middelhavet, forteller forsker Ketil Hylland ved HI.

Forsøkene er del av det EU-finansierte forskningsprosjektet CONTRAST, der HI er en av ti europeiske partnere. I sum skal forskerne i prosjektet undersøke effektene av nye kjemikalier på alt fra mikroorganismer og bunndyr til fisk. 

Skal dokumentere omfang og effekter

– Målet med CONTRAST er å finne ut hvilke nye kjemikalier som utgjør størst trussel mot livet i havet. Vi skal dokumentere omfanget av slike kjemikalier i europeiske havområder og undersøke hvordan de påvirker enkeltarter og økosystemer, sier Hylland.

Bakgrunnen for prosjektet er at vi stadig tar i bruk nye kjemiske forbindelser i industri, renhold, plantevern, hudpleie, medisin og landbruk. 

Slike stoffer har en lei tendens til å havne i vannveiene våre, enten via kloakken eller gjennom avrenning fra byer, industri og landbruk. Til slutt havner de i havet.

På engelsk har de aktuelle kjemikaliene fått den treffende samlebetegnelsen «Chemicals of Emerging Concern» (CEC).

– Det er dels snakk om nye kjemikalier vi mistenker kan være skadelige, og dels om kjente kjemikalier vi i økende grad har blitt bekymret for effektene av, sier Hylland.

Mange mistenkte på listen

Første utfordring har vært å finne ut hvilke stoffer som bør legges under lupen. 

– Et utall stoffer er vurdert ut fra mange og svært ulike kriterier. Hvor lang tid tar det før naturen bryter dem ned? Hvor fettløselige er de? Og vi som jobber med giftstoffer er selvsagt opptatt av hvor skadelige de er for levende organismer, sier Hylland.

Resultatet av kartleggingen, der det belgiske forskningsinstituttet ILVO har holdt i roret, er en liste på drøyt 60 kjemikalier. 

Stoffer som allerede er regulert i lovverk, er ikke tatt med.

– Listen inneholder blant annet noen fluorforbindelser vi har kjent til lenge, og som vi nå ser gir grunn til bekymring. De skriver seg blant annet fra industri, teknisk tøy, oljer, emballasje og sminke, sier forskeren. 

Andre mistenkte på listen skriver seg fra hudpleieprodukter, UV-filtre i solkrem, tilsetningsstoffer i plast, insektmidler og stoffer som bruker som konserveringsmidler.

Påvirker kjemikaliene biodiversiteten?

HI har hovedansvar for å finne ut hvordan de bekymringsverdige stoffene påvirker mangfoldet av levende organismer i marine miljøer. 

Forskerne skal se på effekter på artsmangfoldet både blant alger og dyreplankton i vannet og i bakterie- og meiofaunasamfunn i sedimentene. 

Meiofaunaen består av smådyr – som regel mindre enn én millimeter – som lever mellom sand- og leirkornene i sedimentene. De er et viktig bindeledd mellom bakterier, encellede dyr og større organismer i sedimentet.

– Noen dyregrupper finnes bare som meiofauna, forklarer Hylland, og nevner navn som bukhårsdyr og pansermarker, som er en slags ørsmå ormer. 

Leser av det samlede genetiske avtrykket

Metodene som brukes, er avanserte. 

– Det blir blant annet analysert det som kalles miljø-DNA eller e-DNA. Det handler enkelt sagt om å lese av det samlede genetiske avtrykket i for eksempel sedimentprøver fra havbunnen. Det forteller oss både hvilke organismer som er til stede, og i noen grad hvor mange det er av dem, forklarer Hylland. 

Forskere ved HI skal også analysere fiskeblod og muslingens blod (hemolymfe) for å finne ut om kjemikaliene endrer proteinsammensetningen.

– Slike analyser kan hjelpe oss til å finne ut om stoffer kan forårsake for eksempel hormonforstyrrelser eller gi svekket immunforsvar, sier Hylland.

Hoper stoffene seg opp i dypet?

I 2025 skal det gjøres forsøk ved HIs forskningsstasjon på Austevoll på kysten av Vestlandet. Målet er å undersøke i hvilken grad kjemikalier fra lista påvirker organismer på dypt vann.

– Vi skal finne ut om noen av disse kjemikaliene har effekter på dypvannskoraller og dypvannsmuslinger, sier Hylland.

Det er etablert tre dyphavsstasjoner i prosjektet, og det gjøres også analyser av sedimenter fra et felleseuropeisk forskningstokt i 2023 og 2024 (TREC). Der ble det tatt prøver fra strandsonen ved 115 steder langs Europas kystlinjer. 

– Gjennom CONTRAST etablerer vi et rammeverk for å vurdere hvordan kjemikalier vi ikke vet nok om i dag, påvirker marine økosystemer. Målet er at arbeidet skal munne ut i anbefalinger til EU om regulering av kjemikalier som eventuelt viser seg å være svært skadelige, sier Hylland.

Mer informasjon om CONTRAST finner du på prosjektets hjemmeside.