Sporer rovfisk gjennom hele Europa

Det skal norske og internasjonale forskere finne ut av i prosjektet MOVE.

Målet i Norge er å spore en rekke rovfisker i Raet nasjonalpark for å finne ut hvordan de bruker kysten – og om menneskelig aktivitet lager trøbbel for dem. 

Dersom fiskene tar stikkturer til Norskerenna eller Portugal, får forskerne også beskjed.

Ny kunnskap om ny art

– Vi har merket en rekke fiskearter med akustiske merker som spores av lyttebøyer i Raet nasjonalpark og havet utenfor. Men vi får også data fra tilsvarende lyttebøyer i hele Europa dersom fisken vår slår inn på dem, forteller forsker Inge Elise van der Knaap.

Dette kan være særlig relevant for de 12 havabborene forskerne merket i fjor høst ved Tromøya, Arendal.

– Havabboren har etablert seg i Sør-Norge, og det er lite forskning på arten her. De fanges mest om sommeren – men om de drar sørover om vinteren eller bare tar det rolig på dypt vann vet vi ikke, sier van der Knaap.

Hvor drar torsk på helgetur?

Havforskningsinstituttet har gjort mye forskning på fisk merket med akustiske sendere i fjordstrøk. Men det er første gang forskerne har lyttebøyer ute i Skagerrak og Nordsjøen, i skråningen til Norskerenna.

Det skal tette kunnskapshull – fordi rovfisker kan svømme langt.

– Andre merkeforsøk viser at fjordtorsk i all hovedsak er veldig stasjonær. Bortsett fra når den plutselig svømmer ut av dekningsområdet vårt. Da kan den være borte noen dager før den kommer hjem igjen. Hva den har drevet med, vet vi ikke, sier van der Knaap.

Viktig for verneområder

Informasjonen er relevant for forvaltningen, særlig i forbindelse med marine verneområder.

– Målet med et verneområde kan være å beskytte torsken. Da er det veldig interessant å vite om den tar helgeturer til andre områder med intensivt fiskeri, forklarer hun.

På ett år med sporing, har forskerne allerede blitt overrasket over atferden til flere arter.

– Vi ser at lyren patruljerer lange kyststrekk i fast rytme. Den er gjerne tilbake til samme sted etter noen dager. Lyr går også mye dypere enn antatt – gjerne ned til 60 meter, sier van der Knaap.

I neste omgang skal forskerne kartlegge hvilke farer disse fiskene krysser på sin ferd.

Torsk tar stikkturer på 40 kilometer

– Når det gjelder torsk, ser vi at de kan ta stikkturer fra kysten og helt til de ytterste lyttebøyene, 40 kilometer fra land på 400 meters dyp, der de krysser områder med mye fiskeri, sier van der Knaap.

– Dette er utrolig interessant.

Forskerne planlegger å utvide nettverket av lyttebøyer i Nordsjøen ytterligere, særlig til å omfatte potensielle vindkraftområder.

– Vi skal også merke mer fisk og ser fram til å få ny kunnskap om rovfiskers vandring i årene som kommer, sier forsker Inge van der Knaap.