Lavere risiko for genetisk påvirkning – men nå kan det snu

Dermed kan det bli flere rømlinger på gyteplassene, og risikoen for mer genetisk påvirkning kan igjen øke.

Dette gjør at konklusjonen i årets Risikovurdering norsk fiskeoppdrett kan bli endret allerede neste år.

– Den kraftige økningen i antall rømt laks gjør at vi allerede nå vil varsle om at neste års vurdering kan bli endret i negativ retning dersom tiltakene som iverksettes etter rømmingene ikke har tilstrekkelig effekt, sier havforsker Monica F. Solberg.

Kombinasjonen flaks og effektive tiltak har slått ut positivt

– Flaks med tidspunktet oppdrettslaks har rømt og hvor den har rømt fra, kombinert med effektive tiltak i etterkant av rømmingene, er avgjørende for hvor stor påvirkning rømt laks har på de ville bestandene, sier Solberg.

Risikovurderingen er basert på resultatene fra overvåking som blir gjort i elvene. Årets vurdering er basert på årene fra 2019 til 2023, dermed vet vi ikke utfallet av at det har vært en økning i antall rømte fisk.

– Når antall rømte fisk øker slik som vi har sett det siste året, øker også sjansen for at det blir genetisk påvirkning på villaks. Bare tiden vil vise om tiltakene som er satt i verk etter rømmingene i år og i fjor er gode nok til å hindre at oppdrettsfisken kommer seg opp i elvene og til gyteplassene, sier Solberg.

Villfisken er allerede genetisk påvirket

I risikorapporten omtales vurderingen av genetisk påvirkning av villaks som “ytterligere genetisk endring”. Det skyldes at det allerede er dokumentert genetiske endringer i nærmere 250 villaksbestander.

– Disse endringene skyldes innkryssing av rømt oppdrettslaks. Dermed kommer eventuell ny genetisk påvirkning i tillegg til den som alt har skjedd, sier Solberg.

Rømlingene må gyte med villaksen for å påvirke genene

Hovedårsaken til at risikoen for ytterligere genetisk påvirkning er redusert i årets risikovurdering, skyldes at det har vært en nedgang i observasjoner av rømt laks i vassdrag fram til 2023.

– For at oppdrettslaks skal påvirke genene til villaks, er det en forutsetning at de kommer opp til gyteplassene og at de får gytt sammen med villaksen, sier Solberg.

Nedgangen i mengde rømt laks i perioden 2019–2023 som nå vurderes i risikorapporten, har trolig flere årsaker.  

– Det viktigste er at det har vært færre laks på rømmen i denne perioden enn tidligere. I tillegg har en del rømlinger blitt fanget like etter at de har rømt, mange har blitt fanget når de har prøvd å svømme opp elvene til gyteplassene, og en del har trolig hatt lav overlevelse, sier hun.

Økt rømming viser at fokuset må opprettholdes  

Det er aldri før registrert så få rømminger som i 2023, men fra 2024 har tallene igjen gått oppover.

– Denne økningen viser at det er viktig med fortsatt fokus både på problemstillinger rundt effektene av rømt fisk og hvordan en skal unngå at oppdrettsfisk rømmer, sier Solberg.

Forskeren er helt tydelig på at det vil få konsekvenser for villfisken dersom antall rømte laks fortsetter å øke.

– Sjansen for at noen rømlinger overlever og klarer seg helt fram til gyting øker når antall rømte laks i sjøen øker, sier hun.

Hvorfor er det lite oppdrettslaks på gyteplassene?

Når oppdrettsfisk rømmer, skal oppdretter rapportere til Fiskeridirektoratet så fort som mulig.  

Når en rømming først er rapportert, utløser det flere tiltak som oppdretterne er pålagt å gjennomføre. Disse varierer fra hendelse til hendelse, men består i hovedsak av gjenfangst av rømt oppdrettslaks.

– Det blir gjennomført gjenfangst både rundt anleggene og i lakseelver i nærheten, sier Solberg.  

Ett av målene er å hindre at den rømte fisken kommer til gyteplassene. Spesielt utfiskingen som blir gjort i elvene kan bidra til at det kommer forholdsvis lite oppdrettslaks fram til gyteplassene.  

– Foreløpig vet vi ikke hvor mange av oppdrettslaksene som rømte i 2024 som klarte å nå gyteplassene, siden data fra overvåkingen i elver ikke er klare enda, sier hun.

Flaks har redusert risikoen for miljøpåvirkning

Den rømte oppdrettslaksen må altså gyte sammen med villaksen for at sistnevnte skal bli genetisk påvirket.

Voksen kjønnsmoden oppdrettslaks kan gå rett mot ferskvann og gyteplassene dersom den rømmer.

– Det regnes som en høyrisikorømming med tanke på overlevelse fram til gytetidspunkt. Samtidig vet vi at målrettede tiltak effektivt bidrar til å fjerne rømlinger på denne størrelsen fra nærliggende elver, sier Solberg.

Også når på året fisken rømmer har stor betydning for sjansen for å overleve fram til gyting.

Overlevelsen er høyest dersom voksen oppdrettslaks rømmer samtidig som villaksen vandrer tilbake mot elvene. Rømmer den på andre tidspunkt, vil overlevelsen fram til gyting være lavere.

Men ikke alle de voksne rømlingene er kjønnsmodne når de kommer fram til elven.

– Kun rundt halvparten av voksen, nyrømt oppdrettslaks er kjønnsmoden når den oppsøker eleven, sier Solberg.

For smoltrømminger er historien annerledes.

– Vi vet at ung laks (smolt, postmolt) som rømmer kan komme tilbake som gyteklar laks etter 1–3 år i havet, og at den da i all hovedsak er kjønnsmoden, sier Solberg.  

Hun påpeker at andelen som overlever så lenge er lav, men om mange nok rømmer, øker også sjansen for at noen overlever beitevandringen i havet. I tillegg spiller det inn når smolten rømmer.  

– For smolt er sannsynligheten for at den overlever fram til kjønnsmodning lavest dersom den rømmer på høsten og vinteren, sier hun.  

Årsakene til dette er sammensatt, men at høst og vinter er unaturlige tidspunkt for smolt å vandre til havs, har trolig en effekt.  

Hva når rømlingene er syke eller smittebærere?

Selv om det i mange elver gjennomføres effektiv fjerning av oppdrettsfisk, kan de ha negativ påvirkning på villfisken uavhengig av kjønnsmodenhet.

– Dersom fisken som rømmer er syk eller bærer med seg smitte, er det risiko for at den kan smitte villfisk, sier Solberg.

I fjor var det ett tilfelle der det ble påvist at rømt fisk fra en rømmingsepisode på Vestlandet var bærer av flere virus.

I Havforskningsinstituttet sitt feltlaboratorium i Etne i Hardanger blir det tatt prøver av all fisk som svømmer opp i elven. Resultatene viser at de fleste rømlingene som ble fanget, var infisert med ett eller flere virus.  

– Det er viktig å være klar over at selv om oppdrettsfisken er infisert med virus, så er den ikke nødvendigvis syk. Men siden den er bærer av viruset, er det risiko for at den kan smitte vill laksefisk, spesielt ungfisk i elver, sier Solberg.

Referanser

E.S. Grefsrud mfl., Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 — Produksjonsdødelighet hos oppdrettsfisk og miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Rapport fra havforskningen 2025-14

Madhun, A. S., Harvey, A., Skaala, Ø., Wennevik, V., Knutar, S., Solberg, M. F., Quintela, M., Fjeldheim, P. T., Meier, S., & Glover, K. A. (2023). Caught in the trap: over half of the farmed Atlantic salmon removed from a wild spawning population in the period 2014-2018 were mature. Aquaculture Environment Interactions, 15, 271-285. doi:10.3354/aei00465

Madhun, A. S., Karlsbakk, E., Skaala, O., Solberg, M. F., Wennevik, V., Harvey, A., Meier, S., Fjeldheim, P. T., Andersen, K. C., & Glover, K. A. (2024). Most of the escaped farmed salmon entering a river during a 5-year period were infected with one or more viruses. Journal of Fish Diseases, e13950. doi:10.1111/jfd.13950